Nyheter fra Thailand - levert av Thailands Tidende
My RSS Feed
- Kommentar: Skammelig at UDs tilbud til nordmenn i utlandet reduseres
Høy innvandring og doble statsborgerskap er blant årsakene til økt pågangen for konsulære tjenester på norske ambassader. Men istedenfor å be om økte ressurser vil UD redusere tilbudet.
1. januar 2020 ble det tillatt å ha dobbelt statsborgerskap i Norge. Det har ifølge den nye stortingsmeldingen til UD ført til mye ekstraarbeid. Som det står:
«Utenrikstjenesten erfarer stadig flere saker som involverer norske statsborgere som aldri har vært i Norge eller som har svært lav grad av tilknytning til landet.»
Disse folkene er blant de ca. 500 000 som har innvandret og fått norsk statsborgerskap de siste 45 årene.
Thailands Tidende omtalte den nye stortingsmeldingen i denne artikkelen.
Det får store følger for etniske nordmenn, f.eks. i Thailand, når politikere vedtar en liberal innvandringspolitikk og gir rom for dobbelt statsborgerskap, men ikke gir UD økte ressurser til ekstraarbeidet dette medfører.
Stortingsrepresentantene bryr seg i liten grad om denne saken. Stortingssalen var nesten tom da dette ble debattert 5. juni. Ingen av de få talerne hadde noen motforestillinger, ikke en gang tidligere utenriksminister fra Høyre Ine Eriksen Søreide.
Men hun mente at klimaendringer var en årsak til økt ressursbehov på ambassadene rundt omkring – som viser at «klima» kan brukes som unnskyldning for det meste.
Ifølge en facebookmelding fra ambassaden i Bangkok vil de basert på denne meldingen fra UD prioritere «akutte og alvorlige saker» fremover. Ellers er det «personlig ansvar og hjelp til selvhjelp» som skal gjelde for nordmenn i Thailand.
De aller fleste nordmenn i Thailand er pensjonerte menn som har lang yrkeserfaring bak seg fra Norge. I tillegg er det en del uføre, som i mange tilfeller har blitt uføre nettopp grunnet en slik yrkeserfaring.
Skal det ikke være greit å bosette seg i utlandet etter et langt yrkesliv til nytte for det norske samfunnet?
Stortingsmeldingen fremstår som en lang rekke unnskyldninger for hvorfor de må redusere tilbudet til nordmenn i utlandet.
Ikke et eneste sted står det at UD setter sin ære i å gi nordmenn i utlandet best mulig service, slik man kunne forvente av et slikt organ.
Man kan lese om land som Afghanistan, Israel og Sudan, og problemene med konsulære tjenester der:
«En del nordmenn bosetter seg i land hvor sikkerhetssituasjonen er svært utfordrende, eller etablerer familie i et land som de tidligere har flyktet fra», står det å lese.
Skal etniske nordmenn i Thailand få svi for alt ekstraarbeid og ekstra kostnader med innvandring til Norge?
Ja, tydeligvis. Akkurat som de siden krigen startet i Ukraina har måttet forholde seg til mye lengre behandlingstid for visumsøknader.
Det var svi å få i 2019 også, da barne- og ektefelletillegget forsvant. Det var Frp som sto i bresjen for dette. De ville unngå at arbeidstinnvandrer til Norge skulle ta med seg masse økonomiske rettigheter tilbake til hjemlandet.
Enden på visa ble imidlertid at de fikk med seg rettighetene likevel, siden de aller fleste av dem kom fra EU-land. De som fikk svi var etniske nordmenn utenfor EU, f.eks. i Thailand.
LES: Regjeringen har bestemt seg: Vil fjerne barne- og ektefelletillegg (21. juni 2019)
Det stort sett alle nordmenn i Thailand har til felles er at de ber om en inntektsbekreftelse én gang i året.
Dette er en rutinemessig sak som ikke burde være noen utfordring for ambassaden. Likevel har ambassadøren tatt initiativ til å avvikle dette.
LES: Ambassadøren svarer om inntektsbekreftelsen (20. mai 2025)
LES: – Hva i alle dager er det dere gjør, ambassade? (19. mai 2025)
LES: Inntektsbekreftelsen: Espen Barth Eide har svart, Frps Wiborg er ikke fornøyd (15. mai 2025)
LES: Mange land utsteder inntektsbekreftelse mens Norge har varslet stopp (8. mai 2025)
Norge er ikke noe fattig land, så hvorfor kan ikke UD få økte ressurser, istedenfor å redusere tilbudet til nordmenn i utlandet?
En ting UD påpeker i stortingsmeldingen er at det blir stadig flere eldre nordmenn i utlandet. Det står om utfordringene disse bringer:
«De klarer ikke å ta seg fram i det digitale samfunnet, og har for eksempel ikke BankID. De har behov for et gyldig ID-dokument, men er ikke i stand til å reise til en ambassade for å fornye passet».
Så det er eldre nordmenns feil at de ikke er dataeksperter eller klarer å tilpasse seg det stadig skiftende teknologiske nivået til norske myndigheter?
Istedenfor å skylde på disse, hvorfor ikke love å legge forholdene til rette for de som trenger hjelp?
Det er kun én ordinær norsk avis utenfor Norge, og da faller det på Thailands Tidende å ta opp slike saker som dette. Og ikke kun for nordmenn i Thailand, men for nordmenn i alle land – spesielt de utenfor EU.
Og det er nordmenn i andre land enn Thailand som rammes hardest, for de vil miste tilbudet om passtjenester.
Nordmenn som sokner til ambassaden i Bangkok vil ifølge UD få beholde passtjenestene, siden det er en stor ambassade.
LES: UD: – Ingen kriterier peker mot at passtjenestene forsvinner fra Bangkok (14. juni 2025)
Dag A. Ekeberg, redaktør (flere kommentarer)(© Thailands Tidende. 15. juni 2025
15 June 15 2025Topphttps://www.thailandstidende.com/item/4896-kommentar-skammelig-at-uds-tilbud-til-nordmenn-i-utlandet-reduseres - UD: – Ingen kriterier peker mot at passtjenestene forsvinner fra Bangkok
Norges utenriksdepartement har svart på spørsmål om den nye stortingsmeldingen.
En ny stortingsmelding, som ble støttet av et enstemmig storting 5. juni, forteller at UD vil redusere den konsulære bistanden til nordmenn i utlandet, slik Thailands Tidende rapporterte 11. juni:
LES: Passtjenester kan bli det neste som forsvinner fra ambassaden (11. juni 2025)
Ifølge en facebookmelding fra ambassaden i Bangkok vil de basert på denne meldingen fra UD prioritere «akutte og alvorlige saker» fremover. Ellers er det «personlig ansvar og hjelp til selvhjelp» som skal gjelde for nordmenn i Thailand.
Selv om stortingsmeldingens tittel handler om uhell og krisesituasjoner («Når uhellet er utenlands – konsulær bistand og bistand fra norske myndigheter i krisesituasjoner i utlandet») så gjelder en av de viktigste punktene i meldingen passtjenester for nordmenn i utlandet, som ikke har noe med uhell eller kriser å gjøre.
Vi har spurt seniorrådgiver Mathias Rongved i kommunikasjonsenheten i UD:
– Er det laget noen liste over hvilke utenriksstasjoner som vil miste passmyndigheten?
– Som det kommer frem i meldingen til Stortinget, vil vurderingen om nedskalering (utenfor Europa) rette seg mot stasjoner med få utsendte, og stasjoner der det av andre grunner er vanskelig å opprettholde kvalitet og sikkerhet i saksbehandlingen. Ingen av disse kriteriene peker mot Bangkok.
Seniorrådgiver Mathias Rongved ved Kommunikasjonsenheten i UD (Foto: UD).
– Hva ser dere for dere som tidsaspektet her?
– Stortinget har enstemmig sluttet seg til meldingen og vi starter nå arbeidet med å følge den opp, uten at det eksakt kan tidfestes når eventuelle endringer skal iverksettes.
– Det står at «ingen utenriksstasjoner utsteder så mange som 4 000 pass årlig». Bangkok er vel en av de større utenriksstasjonene, hvor mange pass utstedes der årlig?
– I 2024 mottok ambassaden i Bangkok i underkant av 600 søknader om pass.
– Siden Bangkok er en stor utenriksstasjon, bør nordmenn være engstelig for at Bangkok skal miste passmyndigheten?
– Se svar på det første spørsmålet.
– Det står at «på sikt vil regjeringen utrede muligheten for å inngå en avtale med ekstern tjenesteyter om selve mottaket av søknader om fornyelse av pass». Hvis dette blir aktuelt, stemmer det at nordmenn fortsatt kan få utført passtjenester i utlandet uten å måtte reise til Norge?
– Dersom man på sikt beslutter å tjenesteutsette mottak av søknader om pass vil det innebære at det fortsatt vil være mulig å motta passtjenester i utlandet.
– Ambassaden i Bangkok har et mobilt pass-system som de har tatt med seg på reise for å gi folk i distriktene i Thailand muligheten til å motta passtjenester, for eksempel var de jevnlig på konsulatet i Pattaya før dette ble nedlagt. Er dette en løsning som eksisterer fortsatt, og vil den bli videreført?
– For å søke om pass må man møte opp personlig på passkontoret. I svært spesielle saker kan det være aktuelt for stasjonene å reise til publikum for å ta imot søknader om pass. Det er ikke avklart på hvilken måte dette vil gjøres på sikt.
(© Thailands Tidende. 14. juni 2025)
14 June 14 2025Topp IIhttps://www.thailandstidende.com/item/4895-ud-ingen-kriterier-peker-mot-at-passtjenestene-forsvinner-fra-bangkok - Passtjenester kan bli det neste som forsvinner fra ambassaden
Ikke lenge etter at ambassaden i Bangkok kunngjorde at de ville slutte med inntektsbekreftelser har de nå referert en ny stortingsmelding som varsler om redusert konsulær bistand til nordmenn i utlandet.
Oppdatering (14. juni 2025): UD har svart på spørsmål om dette, og sier at «ingen kriterier peker mot at passtjenestene forsvinner fra Bangkok». Red anm.
Stortingsmeldingen ble debattert på Stortinget 5. juni. Det var ingen stor motstand fra opposisjonen og et enstemmig storting stilte seg bak anbefalingene. Tidligere utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) stilte seg også bak meldingen og benyttet som et argument for redusert konsulær bistand at nordmenn i utlandet i økende grad rammes av naturkatastrofer og klimaendringer.
Ifølge en facebookmelding fra ambassaden i Bangkok vil de basert på denne meldingen fra UD prioritere «akutte og alvorlige saker» fremover. Ellers er det «personlig ansvar og hjelp til selvhjelp» som skal gjelde for nordmenn i Thailand.
Dette kommer etter at ambassaden i Bangkok har fått kritikk for å slutte med inntektsbekreftelser fordi «det ikke er lovpålagt».
Man har sett en stadig reduksjon i tilbudet fra den norske utenrikstjenesten i Thailand. De sluttet med å legalisere norske dokumenter. Så ble garantien for sykehusopphold borte. Det honorære konsulatet i Pattaya ble lagt ned. Og altså sist, stopp med inntektsbekreftelse som så mange nordmenn i Thailand har benyttet, slik Thailands Tidende har rapportert:
LES: Tilbyr seg å ta over inntektsbekreftelsene – helt gratis for Norge (23. mai 2025)
LES: Ambassadøren svarer om inntektsbekreftelsen (20. mai 2025)
LES: – Hva i alle dager er det dere gjør, ambassade? (19. mai 2025)
LES: Inntektsbekreftelsen: Espen Barth Eide har svart, Frps Wiborg er ikke fornøyd (15. mai 2025)
LES: Mange land utsteder inntektsbekreftelse mens Norge har varslet stopp (8. mai 2025)
Stortingsmelding 18 (2024 – 2025) fra Utenriksdepartementet heter «Når uhellet er utenlands – Konsulær bistand og bistand fra norske myndigheter i krisesituasjoner i utlandet».
Selv om meldingen har en slik tittel, som henviser til «uhell», er også ordinære passtjenester inkludert.
Uhell handler ofte om turister, mens ting som passtjenester er viktige for nordmenn som bor i utlandet.
Og det legges nå opp til å redusere eller fjerne passtjenester.
Det står i meldingen at «passutstedelse på utenriksstasjonene er ikke bærekraftig».
Norge har 82 ambassader og generalkonsulater samt omlag 300 honorære konsulater.
I 2024 mottok de 82 stasjonene ca. 19 000 søknader om pass, hvorav ca. 6 prosent var for nødpass.
Det står:
«For å opprettholde nødvendig kompetanse, legges det til grunn at et passkontor normalt bør utstede minst 4 000 pass årlig (…) Det er per i dag flere passkontorer i utlandet enn i Norge, og ingen utenriksstasjoner utsteder så mange som 4 000 pass årlig».
Videre opplyses det:
«Når det gjelder ordinære pass, vil det være nødvendig å redusere servicetilbudet til publikum».
Det står at man skal se på hvilke utenriksstasjoner dette vil gjelde.
Vi har sendt spørsmål til Utenriksdepartementets kommunikasjonsavdeling for å få avklaring på hva slags følger dette vil få for tilbudet fra ambassaden i Bangkok. Vi vil rapportere når vi får svar.
I stortingsmeldingen står det at muligheten for å benytte ekstern tjenesteyter for passtjenester utredes. På samme måte som de i dag bruker firmaet VFS Global for å motta visumsøknader.
Ellers står det at nordmenn i utlandet har urealistiske forventninger til hva ambassadene kan hjelpe dem med:
«Verden er blitt mer urolig, og nordmenn blir berørt av krig, pandemier og naturkatastrofer. Alt dette fører til mange og noen ganger komplekse forespørsler om konsulær bistand. Det eksisterer til dels urealistiske forventninger til den hjelpen norske myndigheter kan tilby nordmenn i utlandet».
(© Thailands Tidende. 11. juni 2025)
11 June 11 2025Topp IIhttps://www.thailandstidende.com/item/4894-passtjenester-kan-bli-det-neste-som-forsvinner-fra-ambassaden - Thailand og Kambodsja krangler om grensen igjen
To naboland som normalt nyter et godt bilateralt forhold truer nå med væpnede konflikter. Det dreier seg om grenseområder som ikke er godt definert.
Man er vant til at de fire sydligste provinsene i Thailand kan være et unntak for dekning på reiseforsikringer til Thailand. Men i 2014 var det også ytterligere to unntak, slik Thailands Tidende rapporterte. Det gjaldt to omstridte tempelområder, Preah Vihear i Sisaket og Ta Krabey/Ta Moan i Buriram.
Disse ligger på grensen mot Kambodsja, og er blant de omstridte områder på den 817 km lange grensen mellom de to land.
Spenningen har økt mellom Thailand og Kambodsja etter drapet på en kambodsjansk soldat 28. mai under en skuddveksling mellom de to lands militære grensepoliti i Ubon-provinsen.
Problemet er at grensen ikke alltid er godt definert. Den ble først opprettet av Frankrike i 1907 da Kambodsja var deres koloni. Denne grensen, som Thailand senere bestred, var basert på en avtale om at grensen skulle gå langs det naturlige vannskillet mellom de to landene.
I 2000 ble de to landene enige om å opprette en felles grensekommisjon for å håndtere overlappende krav på en fredelig måte, men man har hørt lite fra den kommisjonen.
Et tempel fra det 11. århundre kalt Preah Vihear i Kambodsja – og Khao Phra Viharn i Thailand – har vært kjernen i tvisten i flere tiår, der begge land har hevdet eierskap. Den internasjonale FN-domstolen i Haag tildelte tempelet til Kambodsja i 1962, men Thailand har fortsatt å gjøre krav på det omkringliggende landet.
Spenningen økte i 2008 etter at Kambodsja forsøkte å få Preah Vihear-tempelet oppført på UNESCOs verdensarvliste, noe som førte til trefninger over flere år og minst et dusin dødsfall, inkludert under en ukelang artilleriutveksling i 2011, ifølge en oversikt hos Reuters.
To år senere ba Kambodsja om en tolkning av dommen fra 1962, og Den internasjonale FN-domstolen avgjorde igjen i deres favør. Domstolen sa at landet rundt tempelet også var en del av Kambodsja og beordret thailandske militære til å trekke seg tilbake.
Det folk undrer seg over nå, er hvorfor det har oppstått problemer, siden det etter sigende skal være så gode forhold mellom de to regjerende familiene i de respektive land.
Det startet på 2000- tallet mellom Thailands leder Thaksin Shinawatra og Kambodsjas Hun Sen, som hadde et tett forhold. Det spesielle er at disse familiene fortsatt har makten, via henholdsvis datter og sønn.
Men forholdet ble dårligere i fjor, da konservative krefter i Thailand stilte spørsmål ved regjeringens plan om å forhandle med Kambodsja om å i fellesskap utvinne olje og gass i Thaibukta. Det verserte teorier om at øya Koh Kood på grensa til Kambodsja sto i fare for å miste sitt thailandske herredømme.
LES: Thailand og Kambodsja forhandler om Thaibukta – andre land følger spent med (23. februar 2024)
Thaksins datter Paetongtarn – dagens statsminister – har uttalt at en fredelig løsning på tvistene er Thailands prioritet. Men kommentatorer har stilt spørsmål ved om konservative krefter, eventuelt med tilknytning til militærvesenet, har samme synspunkt som regjeringen. Militærvesenet i Thailand har som kjent to ganger styrtet regjeringer utgått fra denne familien, nærmere bestemt i 2006 og 2014.
Kambodsja satser på Den internasjonale FN-domstolen for å avgjøre tvister. Thailand stoler ikke på avgjørelsene fra denne domstolen og vil ha en bilateral avtale.
(Thailands Tidende. 7. juni 2025)
7 June 07 2025Topp IIhttps://www.thailandstidende.com/item/4893-thailand-og-kambodsja-krangler-om-grensen-igjen - Ambassaden svarer angående antall inntektsbekreftelser
Utenriksdepartementet har på vegne av ambassaden i Bangkok gitt svar angående hvor mange inntektsbekreftelser de har utstedt pr år i Thailand.
Saken om Bangkok-ambassadens avgjørelse vedrørende å slutte med utstedelse av inntektsbekreftelser fra 1. mai 2026 er fortsatt et stort samtaleemne blant nordmenn i Thailand.
Det deles stadig innlegg om dette på facebookgrupper, og det dukker opp en mengde kommentarer.
LES: Tilbyr seg å ta over inntektsbekreftelsene – helt gratis for Norge (23. mai 2025)
LES: Ambassadøren svarer om inntektsbekreftelsen (20. mai 2025)
LES: – Hva i alle dager er det dere gjør, ambassade? (19. mai 2025)
LES: Inntektsbekreftelsen: Espen Barth Eide har svart, Frps Wiborg er ikke fornøyd (15. mai 2025)
LES: Mange land utsteder inntektsbekreftelse mens Norge har varslet stopp (8. mai 2025)
Det har dukket opp en antakelse om at det dreier seg om ca. 4000 slike bekreftelser pr år.
Vi har stilt spørsmål om dette til kommunikasjonsavdelingen i UD, og har fått svar fra seniorrådgiver Mathias Rongved:
«Antallet har variert over tid. Det føres ikke statistikk over hver enkelt type dokument som ambassaden bekrefter, men ambassaden anslår at det normalt har vært skrevet mellom 1000 og 2000 inntektsbekreftelser i løpet av et år.»
Ambassaden har tatt 1000 baht i gebyr for dette (som er økt til 1100 baht fra 1. juni 2025). Så det betyr at de har tatt inn mellom en og to millioner baht i gebyrer pr år.
(© Thailands Tidende. 3. juni 2025)
3 June 03 2025Topp IIhttps://www.thailandstidende.com/item/4892-ambassaden-svarer-angaende-antall-inntektsbekreftelser - Thaier i Harstad danner forening og intervjues om livet i Norge
215 thaier i Harstad har dannet «Harstad Thaiforening».
I en artikkel (betalingsmur) i iHarstad forteller Sommai Prengprang Johannessen (52), leder i den nyopprettede Harstad Thaiforening, litt om livet i Harstad.
Hun legger ikke skjul på at det norske språket er vanskelig:
– Det er selvfølgelig skuffende når folk blir synlig irriterte fordi de ikke skjønner hva vi prøver å si. Vi vet så inderlig vel at uten å kunne norsk språk kommer vi ikke langt.
Hun retter en stor takk til voksenopplæringa i byen når det gjelder språkundervisning.
Mørketiden kom etter sigende som en overraskelse på mange av dem da de ankom Norge.
Når det gjelder maten, så bedyres det at salt og pepper ikke på noen måte er tilstrekkelig krydder i maten!
Samtidig finner de tradisjonen med risengrynsgrøt med kanel og sukker merkelig. De foretrekker ris – uten sukker – til middag.
20. september er Stangneshallen åsted for en festival med thailandsk kultur. Billetter må bestilles i forkant.
Dette blir det første store arrangementet til foreningen, men de håper å gjøre det til er årlig foreteelse.
De har et buddhistisk tempel i Brokvika og en facebookgruppe kalt «Harstad Thai Forening». Den nyopprettede gruppa er åpen for allmennheten og har i skrivende stund 76 medlemmer.
(Thailands Tidende. 2. juni 2025)
2 June 02 2025Samfunn, kultur, levesetthttps://www.thailandstidende.com/item/4891-thaier-i-harstad-danner-forening-og-intervjues-om-livet-i-norge - Isan Køntri fortsatt like populært – den siste stjernen er kun 12!
Hvis du bor i Isan kan du ikke ha unngått å høre musikk av typen Luk Thung. En 12 år gammel skolejente har nå vunnet 38 ganger på rad i en populært tv-konkurranse.
Thailand har levende musikktradisjoner som er genuint thailandske uten utenlandsk innflytelse. Og aller mest populært er Luk Thung, som er melodiøse låter med utbredt bruk av vibratosang. Opprinnelig ble det brukt lokale instrumenter lagd av bambus. Teksten handler ofte om hvordan fattige folk fra landsbygda sliter i livet.
TV-kanalen OneD 31 kan sees gratis online og har en populær konkurranse hver dag unntatt søndag i tidsrommet 18.00–19.00.
Konkurransen heter Ching Toon (ชิงทุน) og har pågått i flere år. En ung dame med det passende kallenavnet «Guitar» vant 105 ganger på rad i fjor. Hun ga seg etter det, ubeseiret. Det var i praksis ingen som kunne slå henne. Hun er nå en profesjonell artist.
Den nye stjernen er i en spesiell klasse. Det har vært barn og unge ungdommer som har deltatt tidligere, men aldri vunnet i noen særlig grad.
Inntil 12 år gamle Supriya med kallenavn Ton Khao gikk på scenen. Hun har tatt Thailand med storm. Dommerne kommenterer fortsatt at de ikke kan forstå at hun kun er 12 år gammel. Hun synger med en innlevelse som en fullt voksen person. En av dommerne er landets ypperste ekspert på denne musikkarten (Kru Sala), som også har skrevet noen av genrens mest populære låter.
Over kan du klikke og høre den unge sangerinnen.
En samling låter fra Ton Khao.
Dette programmet setter sin ære å finne deltakere fra den fattige delen av befolkningen, og gi dem en mulighet til å få en ny karriere som artister. Den første delen av programmet består av et lengre intervju med deltakeren, hvor de forteller om hvordan de lever og hva familien jobber med. Det er et interessant innblikk i ordinære folks liv, som ofte dreier seg om å havne i gjeld og aldri få hodet over vannet. Det samme var tilfellet med Ton Khao, hvis familie selger matvarer på et lokalt marked i Kanchanaburi.
Men Ton Khao har nå vunnet over 900 000 Baht i denne konkurransen, og er en ettertraktet artist. Hun opptrer på ulike arrangementer, i tillegg til å gå på skolen som en ordinær 12-åring. Hun har nå en stor følgekrets på sosiale medier
Ton Khaos profilbilde på Facebook. (Faksimile: Facebook).
Ton Khao kommer fra Kanchanaburi, som ikke ligger i Isan. Men hun mestrer denne musikkarten likevel, som er kjent får utbredt bruk av vibratosang. Selv om musikkarten i dag forbindes med Isan, så oppsto den i Suphanburi, hvor den mest kjente artisten het Pumpuang Duangjan (1961–1992).
De som liker melodiøs musikk uten tegn til amerikansk innflytelse – ikke en gang rytmer fra hiphop eller «rap» – kan med trygghet fordype seg i denne musikkarten.
(© Thailands Tidende. 26. mai 2025)
26 May 26 2025Samfunn, kultur, levesetthttps://www.thailandstidende.com/item/4890-isan-kontri-fortsatt-like-populaert-den-siste-stjernen-er-kun-12 - Tilbyr seg å ta over inntektsbekreftelsene – helt gratis for Norge
Han er en suksessrik forretningsmann både i Norge og Thailand. Nå tilbyr han ambassaden å ta over inntektsbekreftelsene som de vil slutte med i mai neste år. Og det skal ikke koste Norge fem øre.
Mats Andreas Hansen Holtekjølen eier Kampen Invest AS, der han har vært involvert i finansielle investeringer siden ungdomsårene. Han jobbet et par år i Singapore for Pareto Securities.
Etter det har han drevet på egen hånd som investor. Han eier nå blant annet et hotell i Pattaya:
LES: Norsk investor satser i Pattaya (1. desember 2017)
Holtekjølen sendte i forrige uke inn et forslag til ambassaden i Bangkok, som gikk ut på at hans firma kunne stå for inntekstbekreftelse for norske pensjonister. Dette etter at det har vært et ramaskrik fra nordmenn i Thailand grunnet denne avgjørelsen fra ambassaden:
LES: – Hva i alle dager er det dere gjør, ambassade? (19. mai 2025)
LES: Inntektsbekreftelsen: Espen Barth Eide har svart, Frps Wiborg er ikke fornøyd (15. mai 2025)
LES: Mange land utsteder inntektsbekreftelse mens Norge har varslet stopp (8. mai 2025)
– Har du fått noe svar fra ambassaden angående dette?
– Jeg har dessverre ikke fått noen tilbakemelding fra ambassaden ennå.
– Kan du se for deg noen juridiske eller diplomatiske hindringer for å sette ut denne oppgaven?
– Det er vanlig praksis at når en ambassade ikke har egne diplomater i en by, kan de utnevne en honorær konsul som kan representere landet i visse diplomatiske funksjoner. Ambassaden har allerede satt ut visse deler av visumtjenestene til VFS, så jeg kan ikke se at det skal være noen juridiske hindringer heller.
– Så dette vil kunne ordnes hvis du utnevnes til honorær konsul?
– Ja, jeg krever ikke en lønnet stilling, bare muligheten til å hjelpe vanskeligstilte nordmenn.
Han forklarer hvordan dette ikke vil koste den norske stat noe:
– På konsulatet i Jomtien var det ansatte som var betalt av ambassaden. I mitt forslag gjøres dette av meg uten noen form for fastlønn.
Han sier at han tror ikke gebyret (1000 Baht, red. anm.) er i nærheten av å dekke innsatsen som må til og at det er derfor tjenesten legges ned.
– Men jeg har i hvert fall forsøkt å gi dem et alternativ, sier Holtekjølen.
Thailands Tidende har også sendt spørsmål om denne løsningen til ambassadøren i Bangkok, men ennå ikke mottatt noe svar. Vi vil rapportere når vi får svar.
(© Thailands Tidende. 23. mai 2025)
23 May 23 2025Samfunn, kultur, levesetthttps://www.thailandstidende.com/item/4889-tilbyr-seg-a-ta-over-inntektsbekreftelsene-helt-gratis-for-norge - Ambassadøren svarer om inntektsbekreftelsen
– Det er mange ting man kunne ønsket å gjøre, men man kan ikke ansette nye personer hver gang, sier ambassadør Astrid Emilie Helle.
Vi fikk et intervju med ambassadøren under 17. maifeiringen i Pattaya, da hun kom for å holde Talen for dagen.
Det ble meste snakk om saken om inntektsbekreftelsen, som vi får mange henvendelser fra lesere om for tiden.
Ambassaden har meddelt at de vil slutte å utstede inntektsbekreftelse til nordmenn bosatt i Thailand fra mai neste år. De som ikke har fått med seg saken kan lese om den i disse artiklene:
LES: – Hva i alle dager er det dere gjør, ambassade? (19. mai 2025)
LES: Inntektsbekreftelsen: Espen Barth Eide har svart, Frps Wiborg er ikke fornøyd (15. mai 2025)
LES: Mange land utsteder inntektsbekreftelse mens Norge har varslet stopp (8. mai 2025)
Ambassadør Helle tiltrådte 1. september 2022, og etterfulgte Kjersti Rødsmoen, som sluttet 12. august 2022.
LES: Ny ambassadør lover å lytte til nordmenn i Thailand (10. november 2022)
– Dette ble gjort kjent for nordmenn i Thailand via en facebookmelding fra dere 29. april, mens ambassadens ordinære lokaler fortsatt var stengt etter jordskjelvet. Hadde dette noe med jordskjelvet 28. mars å gjøre?
– Nei, dette har vært planlagt i flere år allerede.
Helle legger til angående jordskjelvet at det var en skremmende opplevelse for de ansatte. Selv var hun ikke tilstede 28. mars, men de ansatte opplevde store skader i lokalene og bygningen svaiet sterkt, sier hun.
Hun ønsker litt sympati for de ansatte, som måtte jobbe hjemmefra og fra ambassadørens residens i perioden frem til ambassadens lokaler åpnet igjen 7. mai. Hun sier at de gjorde en stor innsats i denne perioden.
Bygget ambassaden ligger i er gammelt, og det var uklarhet om byggestandardene som var benyttet. Ambassadøren ville ikke ta noen sjanser før bygget var erklært trygt.
– Så avslutningen på utstedelse av inntektsbekreftelse har med ressurser å gjøre?
– Ja, vi har et visst antall mennesker og et visst antall ressurser. Det må benyttes til prioriterte og lovpålagte oppgaver.
– Hva med å ansette en praktikant eller en thailandsk medarbeider til, for å ta seg av inntektsbekreftelse, og heller øke gebyret fra 1000 til 2000 Baht?
– Det er mange ting man kunne ønsket å gjøre, men man kan ikke ansette nye personer hver gang. Vi er nødt til å holde oss til lovpålagte oppgaver og til andre viktige oppgaver innen konsulærfeltet. Og inntektsbekreftelser er ikke en konsulær oppgave.
Ambassadøren sier at dette er et forhold mellom thailandske myndigheter og den enkelte nordmann her. Hun påpeker at Thailand ønsker generelt å tiltrekke seg ressurssterke utenlandske statsborgere, for å øke inntekten for landet, og at landet legger til rette for at mange kan bo her.
– Er du klar over at mange nordmenn ikke bor her hele året, men kanskje kun 6–7 måneder, og at det da blir problematisk å måtte overføre minst 65 000 Baht hver måned hele året for å kvalifisere for oppholdstillatelse?
– Ja, vi er klar over dette og andre forhold, vi har diskutert denne saken med UD i flere år.
– Hva skal til for at dere og UD snur i denne saken?
– Det vil nok ikke skje, sier Helle. – Denne avgjørelsen er tatt.
Men hun legger til på spørsmål at man generelt sett i livet aldri kan si aldri.
– Leser ambassaden spørsmålene som dukker opp på facebookmeldinger dere legger ut og har dere vurdert å svare på disse spørsmålene?
– Ja, vi leser facebookmeldinger og andre henvendelser til ambassaden. Men vi svarer ikke på enkeltsaker på Facebook.
– Men hva med generelle spørsmål?
– Vi gjør ikke det. Men når vi ser at det er enkelte temaer som opptar mange, forsøker vi å informere om dette gjennom innlegg slik at dette når flest mulig. Det gjorde vi også når det gjelder inntektsbekreftelser.
Ambassadøren ønsker å påpeke to viktige punkter for nordmenn som kommer til Thailand.
– Selv om Thailand er sett på som et fredelig ferieland, så bør man likevel benytte seg av reiseregistrering.
Ordningen, som er frivillig, gjør det lettere for Utenrikstjenesten å oppnå kontakt dersom det skulle oppstå en krisesituasjon.
Det andre hun påpeker, er at turister må være veldig nøye med å sørge for at de er dekket av reiseforsikring under hele oppholdet. Hun sier at det er svært mange trafikkulykker i Thailand, og mange norske er utsatt for det.
(© Thailands Tidende. 20. mai 2025)
20 May 20 2025Samfunn, kultur, levesetthttps://www.thailandstidende.com/item/4888-ambassadoren-svarer-om-inntektsbekreftelsen - – Hva i alle dager er det dere gjør, ambassade?
Arild Kristian Aas må flytte tilbake til Norge hvis ikke ambassaden snur i saken om inntektsbekreftelse. Roger Nygaard sier at denne saken vil ødelegge livene til mange han kjenner.
Vi har snakket med to av mange nordmenn som blir rammet av ambassadens beslutning om å slutte å bekrefte inntekt for oppholdstillatelse fra 1. mai neste år.
LES: Mange land utsteder inntektsbekreftelse mens Norge har varslet stopp (8. mai 2025)
LES: Inntektsbekreftelsen: Espen Barth Eide har svart, Frps Wiborg er ikke fornøyd (15. mai 2025)
Den ene mannen, Arild Kristian Aas (64) fra Vennesla, har så lav disponibel inntekt at han ikke kan overføre de påkrevde 65 000 Baht hver måned.
Den andre, Roger Nygaard (69), har mange norske venner han hjelper med ulike ting i Thailand, og forteller om hvordan mange av dem vil få problemer.
– Det er rart at ambassaden skal gjøre ting så himla vanskelig, sier Arild Kristian Aas med et sukk. – Først la de ned konsulatet på Jomtien, og nå dette.
Vi sitter i et enetasjes rekkehus i en eldre landsby rett utenfor Pattaya sentrum. Husene her kan leies for rundt 10 000 baht pr måned.
Aas har utbetalt i uføretrygd ca. 21 000 kroner i måneden. Avhengig av kronekursen kan det både bli mer eller mindre enn 65 000 Baht.
Men det spiller ingen rolle, for som så mange andre har Aas også økonomiske forpliktelser i Norge. Aas har et lån han betaler 4900 kroner på hver måned. Ergo ender han opp med rundt 50 000 Baht overført hver måned.
Lånet er tilfeldigvis nedbetalt samtidig som han blir alderspensjonist om tre år i en alder av 67. Da får han mer å rutte med… bortsett fra at uføretrygden forsvinner og han isteden blir minstepensjonist, som kan redusere utbetalingen fra NAV med noe ala 3000 kroner i måneden.
– Jeg må vel gifte meg for å kunne forbli i Thailand, sier Aas med en skjevt smil.
Aas har ingen planer om å gifte seg, og sier det er utrolig hvis ambassadens handlemåte gjør at han faktisk tvinges til å inngå ekteskap.
De som er gift med en thai slipper med å overføre 40 000 Baht pr måned for å få oppholdstillatelse.
Aas har vært i Norge kun fire ganger i løpet av de 18 årene han har bodd i Thailand. Han har ingen bolig han kan benytte i Norge. Foreldrene er døde.
Det er i huset til Roger Nygaard (69) vi befinner oss. Mange nordmenn stikker innom her, inkludert kameraten Arild Kristian Aas.
Nygaard har bodd i Thailand i 22 år og ikke vært i Norge de siste 14 årene. Når vi spør om hjemsted, sier han bare – kall meg en nordlending!
– Jeg har mange bekjente her som er minstepensjonister. De havner nå alle i problemer.
Han sier at mange han kjenner har økonomiske forpliktelser i Norge. Det kan være private lån, men det kan også være at en namsmyndighet har beordret trekk direkte i utbetalingene fra NAV.
– Dette vil ødelegge livene til mange, sier Nygaard. – Denne avgjørelsen fra ambassaden går ut over de svakeste, de med liten pensjon eller uføretrygd.
Han forteller om en kamerat som har lav uføretrygd. Den kvalifiserer ikke for familieinnvandring med samboeren, hvis de blir tvunget til å flytte til Norge.
Når det gjelder hans egen situasjon, så sier han at han ikke trenger 65 000 Baht å leve for hver måned, og foretrekker å sette deler av pensjonen inn på norsk sparekonto, inkludert sparing for sønnen på ti år, som han har eneansvar for.
Det å sette penger på en sparekonto i Thailand gir veldig liten rente, mens man i Norge for tiden kan få rundt fem prosent.
– Men til neste år må jeg altså begynne å overføre 65 000 Baht pr måned. Det går i orden for mitt vedkommende, men ville vært et problem for kun få år siden, da også jeg hadde et lån i Norge som jeg betalte ned på.
– Hva synes du om ambassaden i Bangkok?
– Jeg synes servicen bare blir dårligere. De skylder på at de må bruke mye tid f.eks. på norske dødsfall i Thailand. Min erfaring er som følger: Jeg kontaktet dem angående et norsk dødsfall her. De gjorde ingen ting, kun ba meg ta kontakt med advokat.
I starten da Nygaard var i Thailand jobbet han for et norsk firma.
– Jeg fikk ambassaden til å hjelpe oss med noen ting. De tok betalt, men det var greit. Hvorfor kan jeg ikke som privatperson gjøre det samme, be ambassaden om hjelp mot betaling?
Nygaard avslutter:
– Det er rett og slett for galt at ikke ambassaden kan hjelpe oss med dette også etter mai neste år.
(© Thailands Tidende. 19. mai 2025)
19 May 19 2025Samfunn, kultur, levesetthttps://www.thailandstidende.com/item/4887-hva-i-alle-dager-er-det-dere-gjor-ambassade