Sirikanya Tansakul, nestleder i Move Forward-partiet, anklager regjeringen for å ha brukt for mye penger ved å låne ytterligere 130 milliarder baht for å delfinansiere ordningen med det digitale «pengedrysset» på 560 milliarder baht.

Hun sier at statsbudsjettet for regnskapsåret 2024, som opprinnelig var satt til 3,35 billioner baht, er økt til 3,48 billioner av regjeringen til statsminister Srettha Thavisin, noe som betyr at statens låneopptak for å kompensere for budsjettunderskuddet vil øke fra 593 milliarder baht til 693 milliarder baht.

Det økte låneopptaket vil øke den offentlige gjelden til 12 billioner baht, eller 64 % av landets BNP, sammenlignet med 63 % i fjor. Statens nettoinntekter for regnskapsåret 2024 forventes å øke med bare 30 milliarder baht til 2,787 billioner baht.

Sirikanya sier at hun mistenker at det økte låneopptaket, som vil øke offentlig sektors låneopptak til 64 % av BNP, under taket på 70 %, bare delvis vil bli brukt til å finansiere «pengsdryss»-ordningen.

– Dette økte låneopptaket, sier hun, betyr at regjeringens uttalte mål om å oppnå budsjettbalanse i løpet av de neste sju årene ikke vil bli realisert.

Kilde: Thai PBS

Samtidig som utdanningsminister Permpoon Chidchob har tatt initiativ til å relansere Yingluck Shinawatra-regjeringens prosjekt med å dele ut gratis nettbrett til alle elever og lærere over hele landet, har et stort antall lærere påpekt at ordningen ikke var så effektiv som ønsket da den ble gjennomført for nesten ti år siden. De vil heller bruke budsjettet til å ansette flere lærere, melder Amarin TV i dag.

Permpoon, fra Bhumjaithai-partiet, kunngjorde ny oppstart for prosjektet da han presenterte sin «Study Well, Be Happy»-politikk for embetsmenn i departementet, som er delt inn i to deler: utdanning for kunnskap og utdanning for stabilitet i livet.

Politikken innebærer også at lærere og elever over hele landet skal få et nettbrett hver.

Orawan Khunsrirod, lærer ved Ban Sa Ngam-skolen i Nakhon Sawan-provinsen, er en av lærerne som er uenig i at dette prosjektet skal gjenopplives.

Hun sier at skolen hennes fortsatt har nettbrett som ble delt ut under Yingluck Shinawatra-regjeringen, men som ikke kan brukes og som står på et lager.

– Hvis det blir satt i gang et prosjekt for å dele ut nettbrett igjen, tror jeg personlig at det kanskje ikke vil lønne seg, for i dag har lærerne mange andre enheter som mobiltelefoner, bærbare PC-er og iPad-er som kan brukes i undervisningen, sier hun.

– Å gi hver elev og lærer et gratis nettbrett vil øke vedlikeholdsbyrden, sa hun, og påpekte samtidig at de kanskje ikke vil bli brukt til det tiltenkte formålet, noe som vil påvirke læringen.

Nettbrettene vi har fått tidligere, var av dårlig kvalitet, ble lett skadet og gikk ut på dato, noe som økte reparasjonskostnadene.

– Derfor ville det vært bedre å bruke dette budsjettet til å ansette flere lærere for å sikre at hver enkelt underviser et passende antall eleve, sier hun.

Kilde: Thai Newsroom - Foto: Matichon

Stigende matvarepriser vil trolig bli en ekstra bekymring for sentralbanksjefene som forsøker å dempe inflasjonen, ettersom prisen på ris, en av de viktigste matvarene i Asia, har steget mest siden 2008, ifølge HSBC Holdings Plc.

– Minnet om den asiatiske matprisfrykten i 2008 sitter dypt, skrev økonomer under ledelse av Frederic Neumann i et forskningsnotat fredag, ifølge Bangkok Post.

– Den gang spredte de stigende risprisene i enkelte økonomier seg raskt til andre markeder etter hvert som forbrukere og myndigheter i hele regionen forsøkte å sikre seg forsyninger. Det økte også prisene på andre basisvarer, som hvete, etter hvert som kjøperne gikk over til alternativer.

Eksportprisene på ris fra Thailand, som er en global referanse, steg til over 600 USD per tonn, en økning på nesten 50 % fra fjoråret. Dette er et problem for beslutningstakerne, for i motsetning til tomater og løk, som har en tendens til å normalisere seg raskt etter en økning på grunn av korte innhøstingssykluser, kan risprisene holde seg høye mye lenger, ifølge Neumann.

Den globale risimportens andel av forbruket har omtrent doblet seg i løpet av de siste 25 årene, og har økt med rundt fire prosentpoeng siden matpriskrisen i 2008.

– Dette betyr at nedgang i én økonomi kan få mye større ringvirkninger i andre økonomier enn tidligere", sier Neumann.

Uregelmessig regn og tørke i mange deler av verden hindrer avlinger, reduserer tilbudet og driver opp kostnadene. India, som er den største riseksportøren i verden, har innført restriksjoner på oversjøiske forsendelser for å holde de lokale prisene nede, noe som ytterligere reduserer det globale tilbudet.

Malaysia og Filippinene er de to asiatiske økonomiene som er mest avhengige av risimport, etterfulgt av Korea og Taiwan, sier Neumann. Andre økonomier, som for eksempel Indonesia, er også utsatt. Hongkong og Singapore importerer all risen sin, men på grunn av sin kjøpekraft kan de lett sikre seg forsyninger.

Kilde: Bangkok Post