KRONIKK: I løpet av de siste månedene har skribenten hatt gleden av å reise langs Andaman-kysten, ikke bare som en tilfeldig observatør, men som en dedikert tilhenger av Phuket Andaman FC. Mine reiser med laget har tatt meg langt utenfor Phukets velkjente gater, gjennom de svingete veiene og travle byene Satun, Trang, Krabi, Phang Nga og Khao Lak. Disse turene, ofte avbrutt av pitstop ved hver eneste 7-Eleven og Amazon Café langs veien, har gitt et unikt perspektiv på regionen, særlig i lys av det kommende «Andaman Riviera»-prosjektet.

Av Simon Causton

Dette ambisiøse initiativet, som beskrives i en rapport som kommer i februar neste år, innebærer en revitalisert Andaman-kyst med et nettverk av veier som forbinder seks provinser: Ranong, Phang Nga, Phuket, Krabi, Trang og Satun. Planen innebærer ikke bare nye veier som knytter sammen eksisterende ruter, men også oppgraderinger av eksisterende infrastruktur, slik at det blir flere fristende stoppesteder for både turister og reisende.

Etter å ha opplevd den unike karakteren til hver av disse provinsene (med unntak av Ranong, som jeg venter på å utforske i det nye året), har jeg blitt slått av en sterk erkjennelse: Phuket, den antatte «Andaman-øyas perle», henger betydelig etter sine naboer når det gjelder utvikling og vedlikehold.

Selv om mange innbyggere i Phuket kanskje ser på de andre provinsene som «bondeknøler», tegner mine observasjoner et annet bilde. Phang Nga, for eksempel, har begynt å satse på bærekraftig energi med solcelledrevne gatelys som lyser opp selv de mest avsidesliggende veiene. Krabi kan skilte med brede fortau, en pittoresk elvepromenade, tydelige turistkart og innbydende lekeplasser for barn. Trang ønsker besøkende velkommen med sjarmerende dekorasjoner i hele sentrum og en praktisk ringvei, mens selv den sørlige byen Satun har rene gater og fotgjengervennlige gangveier.

Dette reiser spørsmålet: Hvorfor er Phuket, med all sin angivelige rikdom og prominens, så dårlig forvaltet? Mange områder på øya mangler grunnleggende fasiliteter som fortau og tilstrekkelig gatebelysning. Veiene er fulle av hull, og tydelig turistskilting finnes praktisk talt ikke. Kontrasten mellom Phuket og naboprovinsene er skrikende, og man kan lure på hvordan øya kan påberope seg posisjonen som «Andamanenes perle» når den fremstår som så nedslitt i sammenligning.

Korrupsjon i lokalforvaltningen er selvsagt et velkjent problem som ofte trekkes frem. Det er ingen tvil om at tapping av midler som er tiltenkt offentlige arbeider, bidrar til problemene med infrastrukturen på øya. Problemet stikker imidlertid dypere enn bare korrupsjon. Den byråkratiske tregheten som plager Phukets lokale myndigheter, fører til uendelige forsinkelser selv for de mest grunnleggende prosjektene. Den pågående sagaen om Heroines Underpass er et godt eksempel på denne frustrerende ineffektiviteten.

Men den kanskje viktigste faktoren som bidrar til Phukets tilbakegang, er det mangelfulle systemet for tildeling av midler. I dag mottar Phuket støtte basert på det offisielle innbyggertallet, noe som er sørgelig unøyaktig. Det registrerte innbyggertallet er på bare 416 582, et tall som er grovt underrepresentert i forhold til det reelle antallet mennesker som bor på øya. Dette avviket skyldes flere faktorer:

• Mange thaier opprettholder sin offisielle bostedsadresse i hjemprovinsen, selv om de bor og arbeider på Phuket. Dette gir dem tilgang til tjenester og goder i hjembyen, samtidig som de bidrar til innbyggertallet andre steder. 
• En betydelig del av expatsamfunnet er fortsatt uregistrert. Selv om de bidrar til den lokale økonomien, blir de ikke offisielt regnet som innbyggere, noe som bidrar til å forvrenge befolkningstallene ytterligere. 
• Den betydelige andelen arbeidsinnvandrere, først og fremst fra Myanmar, er heller ikke med i de offisielle tallene. Disse personene spiller en viktig rolle i Phukets økonomi, særlig i turist- og bygg- og anleggssektoren, men likevel gjenspeiles ikke deres tilstedeværelse i den offisielle statistikken. 

Dette unøyaktige befolkningstallet fører til en alvorlig underfinansiering av viktige tjenester og infrastrukturprosjekter på Phuket. Øya får rett og slett ikke de økonomiske ressursene den trenger for å kunne ta vare på den faktiske befolkningen, og slett ikke for å opprettholde sin status som en av de fremste turistdestinasjonene.

Prosjektet «Andaman Riviera» gir Phuket en avgjørende mulighet til å ta tak i disse problemene og gjenvinne sin rettmessige plass i regionen. Dette vil imidlertid kreve en samlet innsats for å bekjempe korrupsjon, effektivisere byråkratiske prosesser og, viktigst av alt, sikre en mer rettferdig fordeling av midler basert på en mer nøyaktig gjenspeiling av øyas reelle befolkning.

Hvis Phuket ikke griper denne muligheten, risikerer byen å bli forbigått av sine naboer, som helt klart viser større vilje til fremgang og utvikling. Tiden for selvtilfredshet er over. Phuket må handle nå for å gjenreise sin glans og sikre en lysere fremtid for både innbyggere og besøkende.

Av Simon Causton har bodd på Phuket i mange år, er grunnlegger av Citadel Phuket og forfatter av nyhetsbrevet «The Phuket Periodical». X (Twitter): @SimonCauston