Simon Causton deler i dette innlegget en historie som bør tjene som en vekker for alle forbrukere på Phuket, og faktisk i hele Thailand.

Han skriver: En fortvilet kunde kontaktet meg nylig etter en opplevelse i et nytt supermarked sør på øya. Mens de handlet, ble de lokket av en flaske vin med en prislapp som tydelig viste en pris på 298 baht. Tenk deg sjokket da de kom hjem og oppdaget at flasken i virkeligheten hadde kostet 3.399 baht.»

Dette var ikke bare en feilprising. Da de konfronterte butikken med feilen, nektet personalet i supermarkedet hardnakket å innrømme den, og hevdet at prislappen hadde blitt "feilplassert", mens de beleilig nok ignorerte den åpenbare lokketaktikken.

Det tok halvannen time med krangling, fotografering og trusler om å involvere turistpolitiet før butikken til slutt, og motvillig, gikk med på å refundere pengene.

Til og med da hevdet de at det ville ta absurde 45 dager å få pengene tilbake.

Denne saken reiser kritiske spørsmål for forbrukere på Phuket og andre steder i Thailand.

Hvorfor er det så vanskelig å få refusjon for åpenbar falsk reklame?

Hvorfor må forbrukerne vente så lenge på å få pengene sine tilbake?

Er dette en standard vi bør tolerere på et angivelig turistvennlig reisemål som Phuket?

Denne historien er dessverre ikke et enkeltstående tilfelle. Falsk reklame er et utbredt problem i Thailand, fra villedende prislapper og lokketaktikker til overdrevne påstander om produktkvalitet. Denne villedende praksisen lurer ikke bare forbrukerne, men svekker også tilliten til bedrifter og skader Phukets omdømme.

Thailands forbrukerbeskyttelseslov er ment å beskytte forbrukerne mot slike skruppelløse metoder, og garanterer retten til korrekt informasjon, rettferdige kontrakter og erstatning for skader. Men som denne historien illustrerer, kan virkeligheten i praksis være en helt annen.

Thailand har en historie med lover som er godt ment, men som håndheves dårlig.

Se bare på den pågående kampen for å håndheve bruk av motorsykkelhjelm.

Mangelen på åpenhet og rettferdighet når det gjelder refusjonsregler er et annet stort problem.

Mange butikker har vage eller ikke-eksisterende retningslinjer, noe som gjør at forbrukerne famler i mørket. Selv når refusjon tilbys, kan prosessen være et kafkask mareritt av papirarbeid, forsinkelser og direkte avslag.

45 dagers ventetid på refusjon, som i dette tilfellet, er rett og slett uakseptabelt. I vår digitale tidsalder, der penger kan overføres umiddelbart, er en slik forsinkelse uforsvarlig og gir et dårlig inntrykk av virksomhetene som pålegger den.

Det er lett å oppfordre forbrukerne til å reise seg og kreve bedre beskyttelse, men virkeligheten er mer kompleks. Forhandlere er ofte motstandsdyktige mot endringer, og retningslinjer om 45 dagers refusjon gir forbrukerne insentiver til å godta en «tilgodelapp» i stedet.

Vi trenger sårt en sterkere håndheving av forbrukervernlovene, men i mellomtiden er det viktig å være på vakt.

Forbrukerne bør alltid dobbeltsjekke prisene i kassen, spesielt når det gjelder tilbud som virker for gode til å være sanne.

Selv om bedrifter må holdes ansvarlige, er det opp til oss som forbrukere å være bevisste og dele våre erfaringer for å avsløre denne praksisen.

Dette er en kamp for rettferdighet, åpenhet og respekt - ikke en lett kamp i Thailand, men en kamp som begynner med at hver og en av oss nekter å godta dårlig behandling.

Forfatteren, Simon Causton har bodd på Phuket i mange år, er grunnlegger av Citadel Phuket og forfatter av nyhetsbrevet "The Phuket Periodical".