Thailandske domstolene har avsagt 100 kjennelser, inkludert 79 domfellelser, i kongelige ærekrenkelsessaker siden brudd på straffelovens paragraf 112 ble gjenopplivet for to år siden, opplyser rettighetsgrupper tirsdag.

Ifølge en rapport fra International Federation for Human Rights (FIDH), Thai Lawyers for Human Rights (TLHR), Union for Civil Liberty og Internet Law Reform Dialogue (iLaw) stammer de fleste av sakene fra tiltaltes deltakelse i prodemokratiske demonstrasjoner og politiske ytringer, inkludert innlegg på nettet.

Ifølge informasjon som TLHR har samlet inn, har førsteinstansdomstoler mellom 30. november 2021 og 30. oktober i år avgjort saker som involverer 100 tiltalte som er tiltalt i henhold til loven om hets mot folkegruppe. Av disse ble 79 funnet skyldige og 21 ble frikjent. Den lengste fengselsstraffen som ble utmålt, er 28 år.

– Antallet dommer for hets mot folkegruppe har igjen nådd et alarmerende nivå, sier Adilur Rahman Khan, generalsekretær i FIDH.

– Thailands statsminister har sagt at han går inn for å endre straffelovens paragraf 112, så han bør gjøre alt som står i hans makt for å sikre at håndhevelsen av paragrafen ikke bryter med menneskerettighetene, sier han, med henvisning til tidligere uttalelser fra Srettha Thavisin.

Ifølge tall fra TLHR frem til 30. september i år har 1.928 personer blitt tiltalt for politisk deltakelse og ytringer siden Free Youth-protestene startet i juli 2020. Minst 258 av disse er tiltalt etter paragraf 112 og 130 er tiltalt for oppvigleri etter paragraf 116.

Tjue av dem som er tiltalt etter paragraf 112, er under 18 år. Noen av de mest fremtredende demokratiforkjemperne, som menneskerettighetsadvokaten Arnon Nampa, står tiltalt i flere saker som kan resultere i fengselsstraffer på opptil 300 år.

Paragraf 112 gir fengselsstraff for den som ærekrenker, fornærmer eller truer kongen, dronningen, tronarvingen eller regenten. Personer som blir funnet skyldige, risikerer fengselsstraffer på tre til 15 år for hvert tiltalepunkt.

Hvem som helst kan levere en anmeldelse etter brudd på § 112, og politiet er forpliktet til å etterforske saken.

En taktikk som ofte brukes av rojalister, er å inngi en anmeldelse i en provins som ligger hundrevis av kilometer fra den anklagedes hjemsted. De tiltalte tvinges deretter til å reise til provinsen der anmeldelsen ble inngitt for å møte i alle rettsmøter.

Minst 16 personer som er anklaget for majestetsfornærmelse, sitter for tiden fengslet: én som venter på rettssak, to barn som er fengslet på Children Observation and Protection Center, 10 som anker saken sin, og tre som soner fengselsstraff.

De fleste av dem som er funnet skyldige i hets mot folkegruppe siden november 2021, sitter ikke fengslet fordi de enten er løslatt mot kausjon i påvente av anke eller har fått fengselsstraffen suspendert.

Aktivistgruppene har oppfordret regjeringen til å endre paragraf 112 for å bringe den i samsvar med landets forpliktelser i henhold til den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (ICCPR).

Den nåværende bølgen av straffeforfølgelser for majestetsfornærmelse begynte i slutten av november 2020, etter at daværende statsminister Prayut Chan-o-cha lovet å håndheve «alle lover og paragrafer» mot ledere og demonstranter som deltok i de prodemokratiske demonstrasjonene som feide over landet.

Under mange av disse demonstrasjonene brøt demonstrantene et mangeårig politisk tabu ved å kritisere monarkiet direkte og kreve reformer av institusjonen.

– Vi minner om statsminister Srettha Thavisins uttalelser 6. april 2023, i forkant av parlamentsvalget 14. mai, om at artikkel 112 «er problematisk å håndheve», og at den «må gjennomgås ... for å forhindre at den brukes som et politisk verktøy», sier rettighetsgruppene i en uttalelse.

– FIDH, TLHR, UCL og iLaw gjentar også sin oppfordring til den thailandske regjeringen om å reversere mange av den forrige regjeringens undertrykkende politikk og handlinger, blant annet ved å avstå fra å arrestere, straffeforfølge og fengsle personer som fredelig og legitimt utøver sin grunnleggende rett til menings- og ytringsfrihet.

Kilde og arkivfoto: Bangkok Post