Nok engang skal klokken stilles til sommertid natt til søndag. Klokken skal da stilles 1 time frem, fra 02 til 03.

Med det er det fra søndag og til 26. oktober fem timers tidsforskjell mellom Norge og Thailand.

To ganger i året stiller vi klokka – én gang fram og én gang tilbake. Dette tilsynelatende enkle ritualet har store historiske, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. Sommertid, eller “daylight saving time” som det heter på engelsk, er en praksis som mange tar for gitt, men som stadig vekker debatt. Hvorfor har vi sommertid? Hvilke fordeler og ulemper finnes? Og bør vi egentlig fortsette med det?

Ideen om sommertid kan spores helt tilbake til Benjamin Franklin. I et essay skrevet i 1784 foreslo han at man kunne spare stearinlys ved å stå opp tidligere om sommeren. Det var imidlertid først under første verdenskrig at praksisen ble innført i større skala – Tyskland og dets allierte begynte å stille klokka fram for å spare kull og energi. Flere andre land fulgte etter, og i løpet av 1900-tallet ble sommertid gradvis innført i mange deler av verden.

I Norge ble sommertid forsøkt i flere omganger, men det var først i 1980 at vi fikk en fast ordning. I dag følger Norge EUs retningslinjer for start og slutt på sommertid: klokka stilles én time fram siste søndag i mars og én time tilbake siste søndag i oktober.

Hovedideen bak sommertid er å utnytte dagslyset bedre. Ved å stille klokka én time fram, "flytter" man en time med dagslys fra morgenen til kvelden. Dette skal redusere behovet for kunstig belysning, og dermed spare energi. I tillegg hevdes det at mer dagslys om kvelden kan bidra til økt trivsel og aktivitet blant folk.

Flere studier peker på at overgangen til sommertid kan forstyrre døgnrytmen. Dette kan føre til søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og økt risiko for hjerteinfarkt i dagene etter tidsendringen.

Det finnes forskning som tyder på at trafikkulykker øker umiddelbart etter overgangen til sommertid, særlig på grunn av trøtthet og konsentrasjonssvikt.

Moderne livsstil, med utstrakt bruk av aircondition, skjermer og elektriske apparater, gjør at energisparingen er mindre betydelig enn tidligere antatt.

Tidsendringen skaper logistiske utfordringer for datasystemer, transportplanlegging og internasjonal kommunikasjon. Selv om teknologien har gjort dette enklere, oppstår det fortsatt feil og misforståelser.

I senere år har motstanden mot sommertid økt. EU-kommisjonen gjennomførte i 2018 en spørreundersøkelse der over 80 % av respondentene ønsket å slutte å stille klokka. Som en følge av dette la kommisjonen fram et forslag om å avskaffe den halvårlige tidsendringen, men det har ennå ikke blitt gjennomført på grunn av manglende enighet mellom medlemslandene.

I Norge har spørsmålet også vært oppe til diskusjon, men som EØS-land følger vi fortsatt EUs regler. Dersom EU beslutter å avskaffe ordningen, vil det få direkte konsekvenser for oss også – enten vi velger å følge permanent sommertid eller normaltid (vintertid).

Foreløpig fortsetter vi å stille klokka to ganger i året. Debatten ruller videre, og det er tydelig at spørsmålet om sommertid handler om mer enn bare en time hit eller dit. Det handler om energibruk, folkehelse, økonomi – og ikke minst om hvordan vi best tilpasser samfunnet vårt til naturens rytmer.