Songkran, Thailands berømte nyttårsfest, er en feiring som er gjennomsyret av århundregamle tradisjoner og dyp religiøs betydning. Feiringen, som finner sted hvert år fra 13. til 15. april, selv om feiringen kan være lengre i enkelte områder, som Chonburi, markerer begynnelsen på den tradisjonelle thailandske månekalenderen og sammenfaller med den varmeste tiden på året, og innleder en sesong preget av fornyelse og renselse.

Selv om Songkran i dag er viden kjent for sine berømte og ville vannkamper og gatefester, har den sine røtter i en blanding av buddhistisk åndelighet, ærbødighet for familien og eldgamle skikker, som fortsatt preger feiringen. Mange som tror på den tradisjonelle Songkran-festivalen misliker hva den har blitt de siste årene, og oppfordrer publikum til å lære mer om de religiøse og tradisjonelle sidene ved festivalen. I dag tar vi en titt på begge.

Songkran er i bunn og grunn en buddhistisk festival, noe som gjenspeiler Thailands dominerende religion, theravada-buddhismen, som preger store deler av landets kultur og dagligliv. Begrepet «Songkran» stammer fra sanskritordet sankranti, som betyr «astrologisk overgang» eller «forvandling», og refererer til solens overgang til Væren, som markerer det nye året. For thailandske buddhister er denne perioden en mulighet til å samle meritter - god karma opptjent gjennom dydige gjerninger - en hjørnestein i buddhistisk praksis.

Et av de største religiøse ritualene under Songkran er "badingen" av Buddha-bilder. Familier og lokalsamfunn samles ved templene for å helle vann over Buddhastatuer, noe som symboliserer renselse og bortvasking av synder og ulykker fra året som har gått. Denne handlingen ledsages ofte av ofringer av blomster, røkelse og stearinlys, i tillegg til bønner ledet av munker. Vannet som brukes i disse ritualene er ofte tilsatt sjasmin eller andre velduftende elementer, noe som forsterker den symbolske renselsen.

Munker spiller også en sentral rolle i Songkran-festen. Om morgenen den 13. april besøker mange thailendere templene for å ofre mat og almisser til munkene, en tradisjon som antas å bringe velsignelser for det kommende året. Munkenes sang og prekener forsterker festivalens åndelige fokus, og minner deltakerne om de buddhistiske verdiene medfølelse, oppmerksomhet og takknemlighet.

I tillegg til de religiøse elementene er Songkran dypt knyttet til thailandske tradisjoner for respekt for familien og sosial harmoni. Et kjennetegn ved festivalen er ritualet med å helle vann på hendene til de eldste som en gest av ærbødighet og takknemlighet. Yngre familiemedlemmer kneler foran foreldrene, besteforeldrene eller andre respekterte personer og tilbyr duftende vann, som helles over utstrakte håndflater. Til gjengjeld gir de eldre velsignelser, ofte med ønske om lykke, helse og velstand i det kommende året.

Et annet tradisjonelt aspekt ved Songkran er tilberedningen av spesialmat, som khao chae, en rett med ris som er dynket i jasminduftende vann. Å dele måltider med familie og naboer styrker fellesskapet, en verdi som er dypt forankret i livet på landsbygda i Thailand, der Songkran har sitt opphav.

I noen regioner, særlig i Nord-Thailand og også i Chonburi, spesielt i Bangsaen, omfatter festivalen bygging av sandpagoder ved templer og strender. Deltakerne bringer sand til tempelområdene og former den til små stupaer prydet med flagg og blomster. Denne skikken er både en fortjenstfull handling og en symbolsk tilbakebetaling til jorden, ettersom den erstatter sanden som bæres bort på de hengivnes føtter i løpet av året.

Vann, som i dag er synonymt med Songkans lekne gatefestligheter, har sin opprinnelse i disse religiøse og tradisjonelle skikkene. Historisk sett var det å helle vann en høytidelig velsignelses- og fornyelseshandling, knyttet til tanken om å vaske bort det gamle for å ønske det nye velkommen. Med tiden utviklet dette seg til å bli en bredere feiring, der vannet symboliserte renselse, svalende lindring fra varmen og et felles uttrykk for glede. Selv om Songkran i dag feires med vannkanoner og bøtter i urbane områder som Bangkok, Pattaya og Chiang Mai, er den underliggende symbolikken fortsatt forankret i den hellige begynnelsen.

Songkans tradisjoner varierer over hele Thailand, noe som gjenspeiler landets regionale mangfold. I nord, særlig i Chiang Mai, strekker festivalen seg over flere dager, med prosesjoner som bærer ærverdige Buddha-bilder gjennom gatene for offentlig "bading". I det sentrale Thailand kan fokuset være mer rettet mot familieritualer, mens feiringen i sør, der den muslimske og kinesiske innflytelsen er sterkere, kan være mer nedtonet eller blandet med lokale skikker. Til tross for disse forskjellene er fornyelse, respekt og åndelighet temaer som forener Songkran over hele landet.

I dag balanserer Songkran sine eldgamle røtter med moderne stil, og tiltrekker seg millioner av turister som deltar i festlighetene sammen med lokalbefolkningen. Men under de vannfylte festlighetene skjuler det seg en rikdom av religiøs hengivenhet og kulturarv.

Oversatt fra The Pattaya News