Å fjerne stempelet som kriminelt vil gi sexarbeidere mer beskyttelse og flere fordeler, mener en aktivist, samtidig som regjeringen vurderer å innlemme verdens eldste yrke i det formelle systemet.

Det har oppstått kontroversielle diskusjoner rundt statsminister Paetongtarn Shinawatras regjerings forslag om å utvikle et underholdningskompleks, som har som mål å regulere landets «undergrunnsvirksomhet», inkludert sexarbeid.

Initiativet har som mål å bringe alle inn i den formelle økonomien, og underlegge dem beskatning.

Regjeringens langsiktige plan er å bruke inntektene til å finansiere velferdsprogrammer innen utdanning, folkehelse og infrastruktur, samt til å subsidiere befolkningens grunnleggende levekostnader. Tilhørende lover vil bli oppdatert parallelt med dette.

Surang Janyam, direktør for organisasjonen SWING, som arbeider for sexarbeideres rettigheter, understreket hvor viktig det er å avkriminalisere verdens eldste yrke.

Ifølge data som organisasjonen hennes har samlet inn, ønsker mange sexarbeidere å bli inkludert i systemet og betale skatt, spesielt med tanke på de vanskelighetene de opplevde under pandemien.

– Under pandemien ble mange sexarbeidere stående uten inntekt eller velferd. Over 50 % av de 500 sexarbeiderne vi snakket med, uttrykte et ønske om å være en del av arbeidssystemet og betale skatt. Selv bordelleiere er enige i dette, ettersom det vil gi dem rettslig beskyttelse og redusere de mange betalingene de må gjøre under bordet, sier Surang.

En fokusgruppe som ble gjennomført med 20 etablissementer i Pattaya, avslørte enstemmig støtte til en formalisering av yrket, og virksomhetene sa at de ville betale skatt hvis de fikk fordeler og beskyttelse til gjengjeld.

Surang Jangam påpekte at når og hvis sexarbeid ikke lenger er kriminelt, kan sexarbeidere inkluderes i arbeidslovene og få rettigheter og beskyttelse på lik linje med andre yrker.

Hun sa at det ikke var nødvendig å «legalisere» yrket, fordi det ville kreve nye lover, men at det i stedet burde slutte å bli sett på som en forbrytelse.

– Vi trenger ikke å legalisere det. Vi trenger bare å oppheve lovene som gjør det ulovlig. Når det skjer, kan sexarbeidere få arbeidsrettslig beskyttelse på lik linje med alle andre yrker, sier hun.

Når det gjelder bekymringen for at avkriminalisering av sexarbeid vil forverre utnyttelsen av barn og menneskehandel, sa Surang at det allerede finnes nok av lover som tar tak i disse to problemene.

Når det gjelder at noen sexarbeidere ikke ønsker å være en del av det formelle systemet, sa hun at det bør være frivillig å delta.

– Systemet betyr ikke registrering eller soneinndeling, det betyr arbeidsbeskyttelse. Hvis noen ikke ønsker å bli en del av systemet, er det helt greit, men loven vil heller ikke beskytte dem, sier hun.

Hun forklarte at frilansende sexarbeidere kan behandles som andre selvstendig næringsdrivende eller småbedriftseiere, og at de må betale skatt basert på inntekten sin.

– Det som er viktig, er at Thailand anerkjenner dette yrket som legitimt, slik at arbeiderne kan få lik beskyttelse», sa hun.

Mens noen foreslår å utpeke «red-light districts» som i Amsterdam, argumenterte Surang for at en slik soneinndeling vil marginalisere arbeidere utenfor disse områdene ytterligere. I stedet, sa hun, vil en generell avkriminalisering gjøre det mulig å utføre sexarbeid lovlig hvor som helst.

Mens regjeringen vurderer disse forslagene, gjenstår det imidlertid en betydelig hindring - den offentlige oppfatningen.

Moraldebatten har lenge hindret fremskritt, og mange ser på sexarbeid som umoralsk. Surang påpeker imidlertid at moral er subjektivt, og at det ofte brukes for å unngå å ta tak i de økonomiske utfordringene sexarbeidere står overfor.

– Alle måler moral ut fra sine egne standarder. Men det virkelige problemet er at folk trenger jobb og inntekt. Vi bruker stadig moral som en unnskyldning for å unngå å ta tak i roten til problemet, konkluderte hun.

Kilde: The Nation