Forfatningsdomstolen vil trolig avslutte to høyprofilerte saker som vil avgjøre skjebnen til det største opposisjonspartiet Move Forward Party (MFP) og statsminister Srettha Thavisin innen september, ifølge domstolens president Nakharin Mektrairat.

Domstolen skal etter planen behandle de to sakene når den møtes på onsdag. Dommerne vil gå gjennom bevisene som er fremlagt av de involverte i sakene, og Nakharin Mektrairat sa at det var for tidlig å si om det ville bli avholdt en gransking.

– Det vil bli diskutert blant dommerne først, sa han, og la til at han ikke kunne kommentere saken fordi det kunne bli sett på som en innblanding i domstolens uavhengighet.

Nakharin forsikret at sakene vil bli grundig behandlet, og at hver enkelt dommer i sakene har frihet til å ta sine egne avgjørelser.

På spørsmål om MFPs sjefsrådgiver Pita Limjaroenrats uttalelser om forsøket på å oppløse partiet, sa Nakharin at domstolen ikke er en part i konflikten og ikke ønsker å gi noen uttalelser.

I begynnelsen av forrige måned hevdet Pita på en pressekonferanse at grunnlovsdomstolen ikke har myndighet til å oppløse MFP, og at dens tidligere kjennelse om partiets holdning til majestetsfornærmelsesloven var irrelevant for den pågående saken.

Han kom med denne kommentaren til tross for at grunnlovsdomstolen advarte alle berørte parter i saken - det vil si MFP og valgkommisjonen, om å avstå fra å uttale seg om saken i påvente av en rettssak. Domstolen sa at dette kunne villede offentligheten og påvirke rettssaken.

Saken mot MFP ble anlagt av valgkommisjonen i mars, etter at domstolen 31. januar slo fast at MFPs forsøk på å endre straffelovens paragraf 112 var uttrykk for en intensjon om å undergrave det konstitusjonelle monarkiet.

På bakgrunn av kjennelsen av 31. januar hevdet valgkommisjonen at partiet hadde brutt paragraf 92 i den organiske loven om politiske partier, som gir domstolen myndighet til å oppløse ethvert parti som anses å true det konstitusjonelle monarkiet.

Valgkommisjonen ba domstolen om å oppløse partiet, forby partiets ledere å stille til valg i fremtiden og forby de å registrere seg eller fungere som ledere for et nytt parti i ti år, i henhold til paragraf 92 og 94 i loven. Retten aksepterte begjæringen for høring den 3. april.

Saken mot Srettha begynte da en gruppe på 40 senatorer leverte inn en begjæring om å avsette ham for å ha brutt grunnloven ved å utnevne Pichit Chuenban til minister i statsministerens kontor i forbindelse med den siste omrokeringen av regjeringen.

Senatorene hevdet at Pichit var uskikket til å overta en ministerpost fordi han hadde sittet i fengsel for forakt for retten da han representerte den prøveløslatte tidligere statsministeren Thaksin Shinawatra i en kontroversiell jordsak i 2008.

De anklaget statsministeren og Pichit for etiske brudd. Retten avviste saken mot Pichit fordi han allerede hadde trukket seg da de leverte inn begjæringen, men gikk med på å behandle saken mot Srettha.

Ifølge Nakharin skal retten etter planen behandle to andre saker på onsdag, hvorav den ene dreier seg om lovligheten av den thailandsk-kambodsjanske intensjonsavtalen fra 2001 om felles utvikling i Thailandbukten.

Begjæringen ble innlevert i forrige måned av nestlederen i Palang Pracharath-partiet (PPRP), Paiboon Nititawan, som hevdet at dokumentet ikke var godkjent av det thailandske parlamentet da det ble undertegnet, noe som betyr at det ‘ikke har noen juridisk virkning fra starten av’.

I et annet forum på mandag sa Nakharin at åpenhet har sine grenser når det er snakk om rettsprosesser eller nasjonale sikkerhetshensyn.

– Domstolene håndterer sensitiv informasjon. Hvis vi skulle avsløre alt, ville vi ikke være i stand til å opptre som voldgiftsdommere.

Kilde: Bangkok Post