Thailand har i flere tiår vært oversvømt av smog på tvers av landegrensene, men myndighetenes respons har vært lunken.

I Nord-Thailand sliter imidlertid lokalbefolkningen nå med en langt mer alvorlig trussel enn dårlig luft. Nylige tester som viser arsenforurensning i elvene Kok og Sai, som renner fra Myanmar, har fått lokalsamfunnene til å frykte for sine liv.

– Forurensning på tvers av landegrensene har skadet Thailand i over ti år nå, fordi thailandske myndigheter har gjort lite for å gjøre noe med det, sier Chainarong Setthachua, som er foreleser og miljøekspert ved Maha Sarakham-universitetet.

Forurenset vann
Aweera Pakkamat, direktør for Environmental and Pollution Control Office (EPCO) Region 1, sier at arsenverdiene i Kok-elven, som ble målt på tre steder i Mae Ai-distriktet i Chiang Mai i forrige måned, langt oversteg grenseverdiene.

– Det mest bekymringsfulle var Ban Kaeng Tum-distriktet, der vannprøvene inneholdt 0,026 milligram per liter - langt høyere enn den trygge grensen på 0,01 mg, sier han.

Enda verre var det at kvikksølvnivået i de samme vannprøvene ble målt til 0,076 mg per liter, over sikkerhetsgrensen på 0,05 mg. Kilden til de giftige tungmetallene antas å være kinesisk-eide gullgruver oppstrøms i Myanmar.

Eksponering for arsenikk, særlig gjennom vann og mat, kan forårsake kreft, hudlesjoner og hjerte- og karsykdommer. Langvarig eksponering kan også føre til nevrologiske skader og utviklingsproblemer hos barn. Eksponering for kvikksølv innebærer lignende farer.

Etterlyser løsninger
Akademikere og representanter for den sivile sektoren i Chiang Mai- og Chiang Rai-provinsene anklager myndighetene for ikke å ta systematisk tak i den grenseoverskridende forurensningen fra Myanmars mange åpne gruver.

«Data fra forurensningsdepartementet viser at fem av Myanmars dagbrudd ligger i nærheten av elver som renner inn i Nord-Thailand», heter det i et opprop som nylig ble sendt til statsminister Paetongtarn Shinawatra.

I oppropet oppfordret de statsministeren til å snarest ta tak i forurensningen av de to elvene, som er kilde til vann fra springen for 1,2 millioner mennesker i Thailand og livsgrunnlag for tusenvis av familier.

De krever at Paetongtarn tar opp disse problemene med Myanmars ledelse, og påpeker at aktivitetene i nabolandet ødelegger liv i Thailand.

Andragerne ba om at det ble opprettet et arbeidspanel bestående av representanter fra myndighetene, offentlig sektor og akademia for å håndtere den grenseoverskridende forurensningen. De ba også innstendig om at det opprettes et senter for overvåking av vannkvaliteten i Chiang Rai.

Til slutt oppfordret de den thailandske regjeringen til å koordinere arbeidet med Myanmars militærregime, de etniske styrkene som kontrollerer grensesonene der gruvene ligger, og Kina, for å overvåke elvevannskvaliteten og finne løsninger som forhindrer forurensning.

«Vi forventer også at myndighetene holder offentligheten informert og oppdatert», heter det i oppropet.

Myanmars juntaleder Min Aung Hlaing avla to besøk til Thailand i april. Den 3.-4. april deltok han på det 6. BIMSTEC-toppmøtet (Bay of Bengal Initiative for Multi-Sectoral Technical and Economic Cooperation), før han vendte tilbake den 17. april for samtaler med Paetongtarn og Malaysias statsminister og ASEAN-formann Anwar Ibrahim.

Samtalene fokuserte på våpenhvile og humanitær bistand i kjølvannet av det ødeleggende jordskjelvet 28. mars.

Akademikeren Chainarong sa at det ville bli vanskelig å få bukt med elveforurensningen, men at den thailandske regjeringen må gjøre en innsats for å stanse strømmen av giftige tungmetaller fra gruver og tvinge forurenserne - uansett hvor de holder til - til å betale erstatning.

Professor Satian Chunta, som underviser i naturressurser og miljøforvaltning ved Chiang Rai Rajabhat University, sier at den eneste effektive måten å takle problemet på er ved kilden - i Myanmar, en mislykket stat der juntaen har mistet kontrollen over store deler av landet, inkludert områdene der gruvene er i drift.

– Derfor er den eneste måten å håndtere disse problemene på politiske midler, sier han.

Myndighetenes respons
Office of the National Water Resources (ONWR) sier at de har kontaktet myndighetene i Myanmar og Mekong-komiteens sekretariat for å få støtte til å sette i gang en felles mekanisme for å overvåke vannet i Kok-elven.

– Den forverrede vannkvaliteten i Kok-elven truer nå med å skade både miljøet og folks helse, sier ONWR.

Smog på tvers av landegrensene står også på regjeringens agenda, etter å ha vært et problem på ASEANs radar siden 1990-tallet. Til tross for innføringen av Regional Haze Action Plan i 1995 og ASEAN Agreement on Transboundary Haze Pollution (AATHP) i 2002, har smog fortsatt å plage regionen, inkludert Thailand.

I 2017 presenterte den thailandske regjeringen en handlingsplan sammen med Vietnam, Laos, Myanmar og Kambodsja for en tåkefri region innen 2020. Planen mislyktes.

I fjor ble det andre ASEAN-veikartet for en tåkefri region lansert med brask og bram. Men antallet «hotspots» - hovedsakelig forbrenning av jordbruksland - som produserer smog, forble hardnakket høyt.

Paetongtarn lovet å bekjempe smogkrisen da hun overtok som statsminister i august 2024. Regjeringen hennes samarbeidet til og med med Laos og Myanmar som en del av Clear Sky Strategy for å utrydde hotspots.

Chainarong avviste imidlertid de mange forhandlingsrundene som ineffektive. – Fremskritt i forhandlingene har ikke ført til resultater, sa han.

Han hevdet at store thailandske konglomerater er innblandet i brenning av jordbruksland i Myanmar. «Disse investorene kjøper mais fra lokale bønder, som brenner ned stubbene på åkrene sine», sa han.

Han påpekte at thailandske investorer også står bak vannkraftverket Xayaburi i Laos, som har fått skylden for omfattende økologiske ødeleggelser i Mekong-bekkenet nedstrøms.

Et glimt av håp
Midt i det komplekse problemet med forurensning på tvers av landegrensene har det dukket opp et glimt av håp i Thailands sørlige del, der smogen har blitt mindre takket være resolutt handling fra Indonesia og Singapore.

For ti år siden la den tykke disen fra landbruksbranner i Indonesia seg som et teppe over provinsene Narathiwat, Yala og Pattani - og spredte seg til og med nordover til Songkhla, Satun, Trang og Krabi. Disen førte regelmessig til kansellerte flyavganger.

Men etter at Indonesia innførte nye restriksjoner på utslipp fra fabrikker og kjøretøy, og Singapore strammet inn investeringslovene, begynte himmelen i sør å klarne opp.