Den nylige frifinnelsen av sveitsiske Urs Fehr har skapt bølger over hele Thailand, og har blåst liv i en kritisk debatt om den hårfine balansen mellom rettferdighet, opinionen og rettsstatens prinsipper.

Kommentar: Simon Causton (The Phuket News)

Saken, som har fengslet nasjonen i over et halvt år, er en sterk påminnelse om de iboende farene ved rettssaker i media og sosiale medier, og om svekkelsen av uskyldspresumsjonen, særlig når det er snakk om høyt profilerte personer.

Saken er velkjent for mange på øya, og var faktisk temaet for forfatterens første artikkel i denne avisen. Hendelsen som utløste dette juridiske dramaet, utspilte seg på Yamu Beach på Makha Bucha-dagen den 24. februar.

Fehr, kjent lokalt som «Mr David» eller «Swiss Dave», ble beskyldt for å ha mishandlet Dr. Thandao Chandam, noe han på det sterkeste benektet fra første stund.

Hendelsen, som ble fanget opp på en kornete og lite troverdig video, utløste en storm av raseri i offentligheten, drevet frem av sensasjonell mediedekning og raseri i sosiale medier.

Fehr, en respektert skikkelse i lokalsamfunnet og kjent for sitt elefantreservat, havnet i sentrum av en malstrøm. Han fikk inndratt forretningsvisumet sitt, elefantreservatet ble stengt, og ryktet hans ble svertet. Alt dette før en domstol hadde fått mulighet til å vurdere bevisene og avsi en dom.

Rettens endelige beslutning om å frikjenne Fehr har avslørt en urovekkende dobbeltmoral i det thailandske rettssystemet. Selv om rettsprosessen til slutt vant frem, er skaden Fehr ble påført i den mellomliggende perioden uopprettelig. Livet hans har blitt snudd på hodet, forretningsvirksomheten hans er ødelagt, og navnet hans vil for alltid være forbundet med anklagene, uansett hva retten måtte komme frem til.

Denne saken understreker en bekymringsfull trend der den offentlige opinionen, forsterket av mediene, kan utøve utilbørlig innflytelse på rettssaker og til og med forhindre dem helt. Uskyldspresumsjonen, som er en hjørnestein i ethvert rettferdig rettssystem, ser ut til å bli stadig skjørere, særlig når den tiltalte er en utlending eller en høyt profilert person.

Fehr-dommen er en vekker for Thailand. Den understreker det presserende behovet for å styrke sikkerhetstiltakene som beskytter enkeltpersoner mot rettssaker i media, og for å sikre at rettferdighet utøves på en upartisk måte, uavhengig av folkemening eller sosial status.

Mediene har en avgjørende rolle å spille når det gjelder å opprettholde prinsippene om rettferdighet og objektivitet. Selv om publikums rett til å få vite må respekteres, må det ikke gå på bekostning av den enkeltes rett til en rettferdig rettergang. Sensasjonsmakeri og tendensiøs rapportering kan få ødeleggende konsekvenser, noe Fehr-saken på tragisk vis viser.

Også myndighetene må utvise tilbakeholdenhet og unngå å gi etter for press fra offentligheten. Tilbakekallingen av Fehrs visum og stengingen av hans fristed før det forelå en rettskraftig dom, reiser alvorlige spørsmål om upartiskheten og rettssikkerheten i denne saken.

Selv om Fehr ble frikjent for anklagen om overfall, opphever det ikke den urettferdigheten han har blitt utsatt for. Arrene etter denne prøvelsen vil utvilsomt bli værende og tjene som en konstant påminnelse om farene ved rettssaker i media og hvor skjør uskyldspresumsjonen er i dagens verden. Uansett hvor mye dommen renvasker Fehr, vil han for mange alltid være skyldig på grunn av den publisiteten han ble tvunget til å tåle på forhånd.

Fehr-saken er ikke en isolert hendelse. Den er symptomatisk for et bredere samfunnsproblem, der enkeltpersoner i økende grad dømmes og fordømmes ikke av en domstol, men av den ustabile og ofte uforsonlige opinionen. Hvis denne trenden ikke stoppes, utgjør den en alvorlig trussel mot selve grunnlaget for rettferdighet og rettferdighet.

Som samfunn må vi på nytt bekrefte vår forpliktelse til rettsstatsprinsippet og uskyldspresumsjonen. Vi må motstå fristelsen til å felle forhastede dommer basert på ufullstendig informasjon eller drevet av følelser. Fehr-dommen er en gripende påminnelse om at utsatt rettferdighet er nektet rettferdighet, og at den offentlige opinionen, selv om den er mektig, aldri bør tilrane seg rettssystemets autoritet.

I kjølvannet av denne saken er det viktig at Thailand engasjerer seg i en meningsfull dialog om medienes rolle, viktigheten av en rettferdig rettergang og behovet for å beskytte rettighetene til alle mennesker, uavhengig av nasjonalitet eller sosial status. Først da kan vi håpe på å bygge et samfunn der rettferdigheten virkelig er blind og uskyldspresumsjonen opprettholdes, ikke bare i teorien, men også i praksis.

Simon Causton har bodd på Phuket i mange år, er grunnlegger av Citadel Phuket og forfatter av nyhetsbrevet «The Phuket Periodical». X (Twitter): @SimonCauston

Kilde: The Phuket News