Statsminister Srettha Thavisins avgang kommer til å få omfattende konsekvenser, mens den påtroppende Paetongtarn Shinawatra-regjeringen kan få store utfordringer med å gjennomføre en mer liberal innvandrings- og visumpolitikk.


Lederartikkel i Pattaya Mail

Statsminister Srettha Thavisins sjokkerende avgang kommer til å gi gjenklang i alle mulige retninger. Men det er så godt som sikkert at den nye Pheu Thai-ledede regjeringen vil ta tak i innvandrings- og visumpolitikken før heller enn senere.

Thavisins visjon var å utvide innreise- og forlengelsesmulighetene for visumfrie turister massivt, samtidig som det skulle opprettes et nytt visum for langveisfarende med en lovlig aktivitet i tankene. Men utenriksdepartementet, som presset gjennom endringene i regjeringen, kan ha tatt seg vann over hodet.

Den siste regelen gjør det mulig for visumfrie turister å få 60 dagers opphold ved ankomst, med 30 dagers forlengelse ved lokal immigrasjon. Ingenting i teksten hindrer disse turistene i å forlate landet - for eksempel på et ‘visarun’, og gjenta prosedyren et ubestemt antall ganger. Det vil si at man kan få permanent oppholdstillatelse i Thailand, uten visum, bare ved å forlate landet en kort stund, om så bare for en time eller to, fire ganger i året. Man trenger ikke å vise frem noen form for papirer.

På spørsmål om flere innreiser, sa talsmannen for utenriksdepartementet at alle innreiser til Thailand selvfølgelig var underlagt immigrasjonsmyndighetens skjønn.

Med andre ord kan man aldri være sikker på hva som kan skje i neste omgang. En turist kan bli avvist, mens en annen kan slippe unna uten problemer, et scenario som vil skape den dårlige publisiteten som den thailandske regjeringen avskyr.

Den åpenbare løsningen er at den påtroppende thailandske regjeringen begrenser innreise i henhold til ordningen med visumfritak til én eller to innreiser i løpet av en tolvmånedersperiode.

Det nye Destination Thailand-visumet er et lenge etterlengtet tiltak for å løse problemet med digitale nomader eller fjernarbeidere, som har vært under en juridisk sky de siste 20 årene. DTV gjør det mulig for personer som rapporterer til et utenlandsk selskap og/eller har utenlandske kunder, å få et femårsvisum med flere innreiseperioder som, med en forlengelse hos det lokale immigrasjonsmyndighetene, gir dem mulighet til å oppholde seg i kongeriket i opptil 360 dager (180 ved innreise + 180 ved forlengelse). Deretter må de «forlate landet» for å gjenta prosedyren. Det som er uklart her, er om fjernarbeiderens kontrakter eller arbeidsportefølje må oppdateres, eller om det ikke gjøres noen ytterligere kontroller i løpet av de fem årene.

Det er lett å se for seg et scenario der noen fjernarbeidere blir sjekket grundigere enn andre ved gjentatte besøk eller i forlengelsesfasen. For ikke å snakke om de enorme køene som kan oppstå på flyplasser, landegrenser og immigrasjonskontorer hvis dokumentasjonen ikke holder mål. En måte å komme ut av forvirringen på ville være å gi den digitale nomaden DTV for ett år, eller kanskje to, før ny dokumentasjon må fremlegges for kontroll. Visumet gjelder selvsagt kun for fjernarbeidere med utenlandske kunder. Alt arbeid for kunder i Thailand krever arbeidstillatelse, ikke DTV.

Den andre og helt andre veien til DTV er ved å delta i en lovlig aktivitet som er bredt definert som soft power. De gjeldende reglene sier at en utlending kan melde seg på et kokke- eller kampsportkurs, søke medisinsk behandling, delta på musikkfestivaler eller ha en kone og/eller forsørgere som bor i Thailand. Betyr dette virkelig at noen kan vise frem en billett til en kommende popkonsert eller et brev om tannlegebehandling og til gjengjeld få et femårig visum for flere innreiser? Antagelig ikke, men mangelen på presis informasjon er trollbindende. Det haster med å revurdere disse «soft power»-visumene.

De nye reglene bærer preg av å ha blitt presset gjennom regjeringen uten for mange overveielser. Utenriksdepartementet har handlet på instruks fra den forrige statsministeren om å øke turismen og inntektene, uansett hva som måtte skje, og overlatt de vanskelige detaljene til senere å bli ordnet opp i ved innreisestedene og på immigrasjonskontorene rundt om i landet.

Men utlendinger hater tvetydighet, noe vi også ser i bråket om personskatt og inntekt fra utlandet. Jo før myndighetene begynner å avklare i stedet for å diktere, desto bedre for alle parter.

Lederartikkel i Pattaya Mail