Som følge av Thailands helt nødvendighet av å øke utenlandsk turisme trenger 80 prosent av de tilreisende turistene ikke å søke visum på forhånd eller få visum ved ankomst.

Selv om borgere fra halvparten av verdens land fortsatt trenger visum for å besøke Thailand, utgjør de stort sett et forsvinnende lite antall sammenlignet med de privilegerte hordene av turister.

Tradisjonelt har de visumfrie turistene hovedsakelig kommet fra etablerte markeder som USA, Australia, Storbritannia og store deler av det europeiske fastlandet, og fått 30 dagers opphold uten visum.

I 2016 utvidet daværende statsminister Prayut de 30 visumfrie dagene til 60 dager ved å gi de uten visum mulighet til å forlenge sitt visumfrie oppholde med ytterligere en måned mot å betale 1900 baht på lokale immigrasjonskontorer. Og fortsatt kan såvel de med 60 eller 90 dages visum forlenge oppholdet på samme måte.

Etter at Srettha kom til makten for to måneder siden, ble det kunngjort at russiske turister nå kan oppholde seg i landet uten visum i 90 dager i stedet for de tidligere 30 dagene, mens kinesere (samt kasakhstanere) for første gang kan oppholde seg i landet uten visum i 30 dager.

Thailand har også kunngjort også at de seks månedene de har innført med visumfrihet for russere f.eks, kan bli permanente, og at regjeringen vurderer å gi indiske statsborgere fri adgang i 30 dager, og dermed oppheve ordningen med visum ved ankomst (VOA), som i dag koster 2000 baht per person.

Det er også gitt uformelle løfter om å oppheve visumplikten for taiwanske statsborgere og statsborgere fra enkelte arabiske stater. Hvis alle disse reformene blir gjennomført, vil Thailand være visumfritt for kortere eller lengre periode for mer enn 90 prosent av alle utenlandske turister.

Det vil fortsatt være visumplikt for alle nasjonaliteter for andre formål enn turisme, for eksempel arbeid, ekteskap og familie, studier og investeringer.

Fra politiet sies det at noen av disse, for det meste årrvisum bør revideres fordi regelverket er for slapt, men så langt har ingenting blitt gjort. Dog har Thailands turistmyndighet tungt markedsført sitt Elite-visumet (5-20 år), selv om dette visumet ikke gir arbeidstillatelse.

Sretthas talspersoner forsvarer det nærmest totale «sammenbruddet» i visumordningen for turister med at immigrasjonspolitiet sier at de kan overvåke utlendinger effektivt etter ankomst og at det tradisjonelle visumbyråkratiet ikke klarer å identifisere lovbrytere.

Under kuppregimet etter 2014 var det mange skandaler som særlig involverte kinesere og russere, for eksempel ulovlig arbeid som drosjesjåfører og turguider på Phuket og påmelding til språkskoler i flere byer uten de nødvendige papirene. Også etter pandemien har de samme problemene dukket opp med stadige presseoppslag.

Det er riktignok blitt enklere for politiet å overvåke utlendinger i Thailand.

Moderne teknologi kan nå identifisere personer selv om de skifter navn, får nytt pass og smart teknologi kan enkelt identifisere hvor mistenkelige mobiltelefonbrukere befinner seg.

Dette gjenspeiles i det økende antallet personer med «overstay» og som har blitt plukket opp av thailandske immigrasjonsagenter uten at noen har varslet myndighetene.

Men enn sålenge er de store spørsmålene om offentlig sikkerhet og internasjonal organisert kriminell aktivitet kommer i bakgrunnen. Enn sålenge handler turismen om én enkelt ting: Hvor mye penger hver og en turist legger igjen i landet.

Basert på kommentar i Pattaya Mail