Av professor Mingsarn Kaosa-ard,  styreleder i Public Policy Institute Foundation.  Gjengitt i The Nation

En studie fra 2021 utført av Swiss Re Institute anslår at Thailands BNP kan synke med 43,6 % innen 2048 på grunn av en temperaturøkning på opptil 3,2 °C.

Klimaendringene forventes å få alvorlige konsekvenser for den thailandske turismen, og vil forskyve turismemønstrene i retning av aktiviteter om natten, samtidig som effekten vil variere avhengig av hvor man befinner seg.

Turismen på den populære Andaman-kysten vil dra nytte av kortere regntider, noe som gir lengre perioder med turistaktivitet. Vannmangelen i denne regionen kan imidlertid bli mer alvorlig.

I motsetning til dette vil turismen i Thailandbukta oppleve økt nedbør og opptil to uker lengre regntid, noe som blant annet kan føre til kysterosjon som følge av stormer.

I Nord-Thailand forventes antallet kjølige dager å synke med fem til ti dager per år i løpet av de neste 20 årene, og med over 20 dager om 50 år, noe som vil påvirke regionen, ettersom kjølig vær er en viktig attraksjon for innenlandske turister.

Nasjonalparker og verneverdige løv- og blandingsskoger vil ha høyere risiko for skogbranner på grunn av varmere og tørrere forhold. Den østlige regionen vil oppleve det varmeste været i landet.

Bangkok og forstedene er blant de ti provinsene som har høyest risiko for oversvømmelser på grunn av økende nedbør i Chao Phraya-elvens nedbørsfelt i regntiden, i tillegg til at bygg og anlegg hindrer vannstrømmen.

Thailand har som mål å oppnå karbonnøytralitet innen 2050 og netto nullutslipp av klimagasser innen 2065, slik daværende statsminister Prayut Chan-o-cha kunngjorde på FNs klimakonferanse i Glasgow i 2021. 

Med internasjonalt samarbeid og støtte håper landet å øke innsatsen og nå målet om netto nullutslipp innen 2050.

Men ekspertene konstaterer at Thailands planer for å håndtere den globale oppvarmingen fortsatt er vage, og at det mangler omfattende insentiver, både økonomiske og motiverende, for produsenter og forbrukere til å tilpasse seg.

Ifølge Thailand Development Research Institute (TDRI) anser ekspertene den statlige politikken som den mest kritiske, men likevel usikre faktoren for Thailands miljøutsikter. Disse kritiske faktorene omfatter spørsmål om klarhet, kontinuitet og fastsettelse av standarder.

Effektiv og seriøs håndhevelse, sammen med integrering og samarbeid på tvers av ulike sektorer, samt utvikling og markedsføring av miljøteknologi og infrastruktur, er avgjørende for en bærekraftig utvikling og for å dempe konsekvensene.

Konsekvensene av klimaendringene er svært usikre og varierer fra region til region. Lavinntektsgrupper kan stå overfor større utfordringer ettersom de i mindre grad er i stand til å flytte fra høyrisikoområder sammenlignet med personer med høyere inntekt.

Sentralisert forvaltning og bruk av ensartede standarder på tvers av ulike økosystemer kan komplisere og redusere effektiviteten i håndteringen av klimaendringene. En fleksibel tilnærming er å foretrekke, ettersom den reduserer risikoen mer effektivt.

For fremtidig klimatilpasning er det avgjørende å desentralisere makt til lokale myndigheter slik at de kan engasjere seg i klimaforvaltningen.

Det er viktig å endre forbrukernes atferd for å få markedsmekanismene til å bli mer miljøvennlige. Når markedsmekanismene er effektive, får de produsentene til å reagere.

Endringer i forbrukeratferd knyttet til energibruk, avfallshåndtering og husholdningsavfall er tiltak alle kan gjøre i dag for å bidra til å redusere den globale oppvarmingen.

Av professor Mingsarn Kaosa-ard,  styreleder i Public Policy Institute Foundation.