Thailand forfatningsdomstol beordret onsdag oppløsning av det valgvinnende partiet Move Forward Party, med begrunnelsen at partiet brøt grunnloven ved å foreslå en endring av en lov som forbyr ærekrenkelse av landets kongefamilie. 

Grunnlovsdomstolen sa at de enstemmig stemte for å oppløse partiet fordi kampanjen for å endre loven ble ansett som et forsøk på å styrte landets konstitusjonelle monarki. 

Partiet Move Forward klarte ikke å danne regjering etter å ha vunnet valget fordi medlemmer av Senatet, som på den tiden var et konservativt, militært utnevnt organ, nektet å støtte partiets statsministerkandidat. 

Valgkommisjonen hadde innlevert en begjæring mot partiet etter at grunnlovsdomstolen i januar avgjorde at partiet måtte slutte å ta til orde for endringer i loven, kjent som paragraf 112, som beskytter monarkiet mot kritikk med straffer på opptil 15 års fengsel for hver overtredelse. 

Dommen innebærer også at de som satt i partiets ledelse mens det kjempet for lovendringen, ble ilagt et tiårig forbud mot politisk aktivitet. Blant dem er partiets tidligere leder, Pita Limjaroenrat, og nåværende leder Chaithawat Tulathon. 

Det er fortsatt uklart hva som vil skje med resten av de ikke-ledende lovgiverne, selv om Pita i et intervju med The Associated Press sa at partiet vil sørge for at de får en "smidig overgang til et nytt parti». 

Lovgivere fra et oppløst politisk parti kan beholde sine seter i parlamentet hvis de går over til et nytt parti innen 60 dager. 

Move Forward og partiets reform-agenda rystet thailandsk politikk ved å vinne flest seter i valget i 2023, selv om partiet etterpå ble hindret i å ta makten. Den siste rettssaken er en av mange som har vakt bred kritikk, og den blir sett på som en del av et årelangt angrep på landets progressive bevegelse fra konservative krefter som prøver å beholde grepet om makten. 

Partiet ble fratatt makten etter at Senatet nektet å godta den daværende lederen Pitas nominasjon som statsminister. Senatorene, som fikk vetorett mot statsministerkandidater i henhold til grunnloven som ble vedtatt i 2017 under militærregjeringen, sa at de motsatte seg Pita på grunn av hans intensjon om å reformere den kongelige ærekrenkelsesloven. Move Forward ble senere fjernet fra koalisjonen som ble dannet med det nå regjerende Pheu Thai-partiet, og ble leder for opposisjonen. 

I sin argumentasjon til domstolen sa Move Forward at forfatningsdomstolen ikke har jurisdiksjon til å avgjøre saken, og at begjæringen fra valgkommisjonen ikke fulgte rettssikkerheten fordi Move Forward ikke fikk mulighet til å forsvare seg før den ble sendt til domstolen. Domstolen sa i sin kjennelse at den har myndighet til å avgjøre saken, og at dens tidligere kjennelse i januar var nok bevis til at valgkommisjonen kunne fremme saken uten å måtte høre flere bevis fra partiet. 

Menneskerettighetsorganisasjoner har uttrykt bekymring over saken. Amy Smith, administrerende direktør i menneskerettighetsgruppen Fortify Rights, kalte i forkant av kjennelsen forsøket på å oppløse Move Forward et direkte angrep på demokratiske prinsipper som alvorlig undergraver Thailands forpliktelse til menneskerettighetene. 

Lederen for det amerikanske senatets utenrikskomité, senator Ben Cardin, sendte et brev til Thailands utenriksminister Maris Sangiampongsa for å uttrykke sin bekymring. Han sa at det å oppløse et parti som sikret en betydelig seier i valget i 2023, ville frata stemmeretten til millioner av velgere som etterlyste progressive endringer og demokratiske reformer. 

Statsminister Srettha Thavisin har fastholdt at det thailandske rettssystemet er rettferdig og upartisk, og at regjeringen ikke kan blande seg inn i rettsprosessen. 

Move Forwards forgjenger, partiet Future Forward, ble oppløst av grunnlovsdomstolen i 2020 på grunn av anklager om brudd på valglovene om donasjoner til politiske partier. 

Thailands domstoler, og særlig forfatningsdomstolen, anses som et ‘bolverk’ for landets rojalistiske establishment, som har brukt dem og nominelt uavhengige statlige organer som valgkommisjonen til å utstede kjennelser for å lamme eller senke politiske motstandere. 

Oppløsningen av Future Forward, hvis løfter om reformer var spesielt attraktive for yngre mennesker som var desillusjonerte etter mange år med militærstyre, satte ytterligere søkelys på kampen mellom den progressive bevegelsen og de konservative kreftene i Thailand. Det var en av de utløsende faktorene for de ungdomsledede prodemokratiske protestene som sprang ut over hele landet i 2020. Protestene var en åpen kritikk av monarkiet, en institusjon som tidligere hadde vært ansett som urørlig og en bærebjelke i det thailandske samfunnet. 

Protestene førte til omfattende straffeforfølgelse i henhold til paragraf 112, som tidligere hadde vært relativt sjelden brukt. Kritikere mener at loven ofte brukes som et verktøy for å undertrykke politisk dissens. 

Move Forward, som ble dannet som et nytt perti for lovgivere fra det oppløste partiet Future Forward, kjempet for en endring av paragrafen og andre demokratiske reformer ved valget i 2023. Partiet vant valget som var en overraskende seier og som tyder på at mange thailandske velgere ønsket en forandring. 

Move Forward insisterte på at de ønsket å holde monarkiet hevet over politikken og ikke bli brukt som et politisk verktøy. 

Kilde: KhaoSod English