Den thailanske regjeringen har godkjent retningslinjer for konfidensialitet som skal hindre uautorisert offentliggjøring av informasjon om diskusjoner i regjeringsmøter til media. Retningslinjene åpner for at myndighetene kan iverksette disiplinærtiltak mot tjenestemenn og anmelde enhver som skader rikets sikkerhet ved å avsløre slik informasjon.

Flere medier meldte torsdag at regjeringen har godkjent retningslinjer som forbyr offentliggjøring av offisielle hemmeligheter fra regjeringsmøter til media. Vedtaket fremgikk ikke av referatet fra møtet som ble publisert på regjeringens nettsider, men i stedet i sekretariatets database, ifølge Prachatai English.

Retningslinjene, som ble foreslått av sekretariatet, slår fast at alle graderte dokumenter fra regjeringens møter skal holdes konfidensielle og kun offentliggjøres med godkjenning fra generalsekretær eller visegeneralsekretær. Innholdet i diskusjonene i møtene skal også betraktes som offisielle hemmeligheter som ikke kan offentliggjøres.

Retningslinjene åpner for at ethvert organ som legger frem en sak for regjeringen, kan angi at saken bør holdes konfidensiell av frykt for at den kan ha alvorlig innvirkning på internasjonale relasjoner, nasjonal sikkerhet og nasjonale interesser. Hvis sekretariatet er enig i dette, vil saken bli fjernet fra regjeringens offentlige saksliste.

I henhold til retningslinjene kan relevante etater gå til rettslige skritt mot enhver som offentliggjør informasjon som skader statlig virksomhet og nasjonal sikkerhet. Tjenestemenn som gjør dette, kan bli utsatt for disiplinærtiltak, inkludert oppsigelse, i henhold til tjenestemannsloven fra 2008.

Når regjeringen fatter et vedtak i en offentlig sak, kan informasjon om vedtaket bare offentliggjøres av den ansvarlige etaten. Andre etaters kommunikasjon må være i samsvar med vedtaket. Statsministerens kontor tar det fulle ansvaret for å offentliggjøre informasjon om regjeringsmøter, vedtak eller annet arbeid som gjelder regjeringen eller statsrådene. Statsministerens kontor skal også utstede presiseringer av unøyaktige, uriktige eller ufullstendige nyhetsmeldinger "som kan skade regjeringen og dens ansatte og føre til feilaktige handlinger". I slike tilfeller kan relevante departementer også holde egne pressekonferanser, gi presiseringer og delta på pressekonferanser som holdes av statsministerens kontor.

Rangsiman Rome, aktivist og parlamentsmedlem fra partiet Move Forward, har kritisert retningslinjene for å være et forsøk på sensur.

Han sier at offentlig ansatte som avslører informasjon til opposisjonen, er klar over risikoen, men ofte gjør det likevel. Han påpekte at slike varslere ønsker at landet skal bli bedre, og i stedet for å stå og se på at korrupsjon skjer i organisasjonene de jobber for, gir de informasjon til opposisjonen eller antikorrupsjonsbyråer.

Rangsiman uttrykker bekymring for at regjeringen har vedtatt de nye retningslinjene i et forsøk på å hindre offentlig ansatte i å avsløre informasjon om korrupsjon og dårlig ledelse.

– Hvis dette er tilfelle, er jeg bekymret for at denne regjeringens ledelse neppe vil være åpen, rettferdig og uten korrupsjon. Offentligheten ønsker å få forsikringer også på dette punktet, sier Rangsiman.

Rangsiman bemerket at i motsetning til utviklede land, som har lover for å beskytte varslere, legger Thailands ‘nye og etterlengtede regjering’ lagt vekt på å beskytte informasjon, ikke på å beskytte personer som avslører den, noe som på lang sikt gir grunn til bekymring for mulig korrupsjon i regjeringsperioden.

Rangsiman legger til at retningslinjene neppe vil hindre varslere i å stå frem. Han påpekte at mange offentlig ansatte er klare til å kjempe for det som er rett, og at de vil fortsette å avsløre informasjon til opposisjonen for å bidra til å holde regjeringen i sjakk.

Chai Wacharong, talsmann for statsministerens kontor, sa at det ikke var noe uvanlig ved retningslinjene, og at lignende avtaler om konfidensialitet og utlevering av informasjon til media har blitt brukt av regjeringene de siste 20 årene.

Han sier at når saker som behandles i regjeringen er sensitive og kan påvirke internasjonale relasjoner eller offentlighetens oppfatning, kan informasjon ikke offentliggjøres, men at saker som vedtas som resolusjoner og godkjennes kan publiseres når det er hensiktsmessig.